SENDES DIREKTE: Dersom legene går god for protonterapibehandling sendes pasientene direkte til behandling i utlandet, uten å måtte oppfylle samme krav som andre pasienter. Foto: Arkivfoto

Krever ingen dokumentasjon før pasienter sendes til utlandet

Der andre pasienter må gjennom et trangt nåløye med strenge krav om dokumentasjon og nytte for å få dekket sykehusopphold i utlandet, sendes pasienter til protonbehandling direkte til utlandet, kun basert på legers anbefaling.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

ORGANISERER: I 2014 gikk Utenlandskontoret ved Oslo universitetssykehus, her ved seksjonsleder Harald Platou, over fra å behandle søknader om protonterapi til kun å organisere utenlandsoppholdene for pasientene. Foto: Privat

De fleste pasienter som søker om å få behandling i utlandet må gjennom en søknadsprosess og oppfylle bestemte kriterier. En gruppe er imidlertid unntatt kravet. Siden 2014 har kreftpasienter blitt sendt til utlandet for protonterapi via en såkalt pasientbro – uten å måtte oppfylle de vanlige kriteriene for utenlandsbehandling.

Rundt 300 utenlandspasienter

Årlig får rundt 300 pasienter innvilget behandlingsopphold på sykehus i utlandet. Det er helseforetakene som dekker behandling i utlandet når deres egne tilbud ikke strekker til. Spesielle sykdommer og variasjoner av sykdommer, som for eksempel sjeldne kreftformer, dekkes av ordningen. Det er et trangt nåløye for å få dekket sykehusopphold i utlandet på det offentliges regning.

– I korte trekk er det sånn at dersom det mangler adekvat og forsvarlig behandlingstilbud i Norge, og det finnes en dokumentert og etablert behandling tilgjengelig i utlandet, så kan man ha rett til denne behandlingen, sier seksjonsleder Harald Platou ved Utenlandskontoret ved Oslo universitetssykehus.

– Hjelper ikke at metoden ikke finnes i Norge

Utenlandskontoret har det regionale ansvaret i Helse Sør-Øst for å behandle søknader om rett til utenlandsbehandling etter pasient- og brukerrettighetsloven 2.1b, femte ledd.

– Men her er det viktig å merke seg at det er nyanser. Det hjelper ikke at metoden finnes i Tyskland og ikke i Norge. Hvis vi har andre metoder i Norge som internasjonalt regnes som gode, eller gode nok, så vil ikke pasienten få dekket behandlingen de ønsker i utlandet, sier Platou.

– Når vi får en søknad gjøres det en medisinsk vurdering. Vi innhenter journaler og vurderinger fra fagmiljøet i utlandet, og ved behov også vurderinger fra fagmiljøet i utlandet. Saksbehandlerne på utenlandskontoret og medisinsk faglig rådgiver vurderer så om krav i lov og forskrift er oppfylt, sier Platou.

– Det vurderes om det er snakk om en standardbehandling eller en studie, hvor mange land som tilbyr behandlingen og om dette er land som er sammenlignbare med Norge.

Slik gikk det til

Inntil for fire år siden ble også protonterapi vurdert etter samme strenge kriterier. Dagens Medisin har i en rekke saker belyst planen om to sentre for protonterapi i Norge. Behandlingen er et alternativ til konvensjonell stråleterapi, som gjøres med bruk av fotoner. Den nye teknologien bruker isteden protoner, og har vært spådd å være fremtidens behandling og mer skånsom enn fotonbehandling. Samtidig har kritikere innvendt at det ikke per i dag finnes mye dokumentasjon på effekten av protonterapi, og eventuelle fortrinn foran moderne fotonterapi som tilbys i Norge i dag.

På grunn av tiltro til fremtidig stor nytte, har det over år pågått et utredningsarbeid med sikt på å etablere protonanlegg i Norge. Anleggene er store og dyre, og krever store investeringer. I 2013 vedtok Helse- og omsorgsdepartementet å etablere protonsentre i Norge. Frem til det ble opprettet et protontilbud i Norge, skulle de som kunne ha nytte av slik behandling få den i utlandet via en såkalt pasientbro. En dedikert gruppe leger i hver helseregion skulle avgjøre hvilke pasienter som kunne sendes ut, med basis i en faglig enighet om nytte for ulike diagnoser. Dersom legene gikk god for behandlingen, ville pasientene få en direkte adgang til behandling i utlandet.

Nesten dobling av pasienter

Året etter at den vanlige kriterievurderingen bortfalt, ble antallet pasienter som fikk dekket protonbehandling i utlandet nesten doblet. Før innføringen av pasientbroen i 2013 fikk kun 12 pasienter innvilget protonbehandling i utlandet. I 2014 var antallet 23.

– Da protonbroen ble innført økte antallet pasienter. Det kom flere søknader, sannsynligvis fordi vilkårene ikke lenger var så strenge. Nå er det legene som avgjør hvem som skal henvises. Vi organiserer bare dette og driver ikke søknadsbehandling, sier Platou.

Kostbar behandling

Kostnad sett opp mot effekt er ikke er et avgjørende moment i vurderingen til utenlandskontorene, men spiller inn på vurderingen, i følge Harald Platou.

Utenlanskontorene fører nasjonal statistikk over innvilgede søknader. Da protonpasientene ble tatt ut av den vanlige ordningen i 2014, sank snittkostnaden per behandling med over 80 000. I 2017 lå snittet på i overkant av 200 000.

Snittprisen per protonpasient varierer i de ulike helseregionene. For de 39 pasientene Helse Sør-Øst innvilget behandling for i 2017, var snittprisen på 756 410 kroner.

– Flertallet av behandlingene vi innvilger koster mindre enn det protonbehandling koster, sier Platou.

Finnes ikke andre unntak

Pasienter med multippel sklerose (MS) er blant gruppene som har fått avslag på søknad om utprøvende stamcellebehandling i utlandet på grunn av manglende dokumentert effekt. Dette til tross for at også disse pasientene kan ha fått en anbefaling fra lege.

– Det er ikke sånn at alle pasientgrupper får behandling selv om det er anbefalt av fagpersoner, sier Platou.

– Er det andre pasientgrupper som har en tilsvarende mulighet til å få behandling dekket uten å måtte vurderes etter vanlige kriterier?

– Nei, det er ikke andre pasientgrupper som har en tilsvarende mulighet til å få høyspesialisert behandling uten å måtte vurderes etter kriteriene i regelverket.

Les også: Magnussen: – Protonterapi bryter kriteriene for prioritering

Powered by Labrador CMS