Helsedirektoratet snur – skal revurdere hvilke gravide som skal anbefales screening

I 2017 kom en ny retningslinje for svangerskapsomsorg som innebar at et flertall av gravide anbefales å ta en såkalt glukosebelastningstest for å undersøke for svangerskapsdiabetes. Endringen, som åpnet for at flere gravide anbefales testen, møtte imidlertid protester fra fagmiljøene. Det har blitt pekt på at retningslinjen ville føre til at testingen sender uheldige signaler, fører til massiv sykeliggjøring av gravide med marginal helsegevinst, og at testingen legger beslag på verdifull tid i en presset helsetjeneste. 

Nå ser det imidlertid ut til at Helsedirektoratet snur. Denne uken vedtok styringsgruppen for nasjonale faglige retningslinjer å revidere nettopp punktet om diabetes i svangerskapsretningslinjen.

– Vil skape en fellesforståelse
Fagdirektør Svein Lie i Helsedirektoratet oppgir at direktoratet over lengre tid har hatt dialog med tillitsvalgte for jordmødre og fastleger, som er yrkesgruppene som i hovedsak står for svangerskapsoppfølging.

– Det har vært en diskusjon om inklusjonskriteriene for screening for svangerskapsdiabetes. Vi kommer nå til å gjøre en revisjon for å gjøre vårt aller beste for å skape en fellesforståelse av hvordan gravide skal følges opp når det gjelder svangerskapsdiabetes, sier Lie.

– Retningslinjen består, men det har vært viktig for oss å få innspill fra de utøvende fagmiljøene for å se på inngangskriteriene en gang til.

– Den nye retningslinjen kom i 2017. Hvorfor har det tatt så lang tid å bestemme seg for å endre den?

– Vi har vurdert behovet for revidering det siden sommeren 2018. I mellomtiden har vi gjennomført telefonintervju med jordmødre og allmennleger. Vi har også brukt tid på å innhente registerdata til vurdering av behovet for revisjon.

Alder og kroppsmasse vurderes i dag
Stridspunktet i debatten har vært kriteriene for å bruke glukosebelastningstesten. Selve testen innebærer at den gravide først må faste, for så å drikke sukkervann. Det tas blodprøver før og etter testen for å måle blodsukker.

Dagens anbefalinger er at gravide tar en glukosebelastningstest dersom et eller flere av følgende kriterier er oppfylt:

• Er førstegangsfødende og 25 år eller eldre.
• Hadde en kroppsmasseindeks (KMI) høyere enn 25 kg/m² før graviditeten.
• Har bakgrunn fra Asia eller Afrika.
• Har mor, far eller søsken med diabetes.

Testen skal også tas dersom den gravide har født barn og oppfyller et av følgende fem kriterier:

• Er over 40 år.
• Tidligere har fått barn med fødselsvekt over 4500 g.
• Har en kjent nedsatt glukosetoleranse.
• Har hatt tidligere svangerskaps- og fødselskomplikasjoner som er assosiert med svangerskapsdiabetes, som fastsittende skuldre under fødsel eller svangerskapsforgiftning.
• Har fått påvist svangerskapsdiabetes tidligere.

Skal vurdere inntakskriterier og kost-nytte
– Alle kriteriene skal vurderes, men det betyr ikke at alt skal endres. Vi skal vurdere forskningslitteratur og, som utredningsinstruksen sier, den samfunnsøkonomiske siden. Men dette er i hovedsak en gjennomgang av det faglige grunnlaget, sier Lie.

Litteraturgjennomgangen er allerede bestilt. Den skal vurderes opp mot fagmiljøenes vurderinger, ifølge Lie.

– Er det et mål om at færre gravide skal testes?

– Målet er at vi skal teste de riktige. Vi skal ha en gjennomgang, men jeg kan ikke si om det blir færre eller flere. Vi må se på hvem som trenger denne undersøkelsen.

– Ikke satt en frist
– Hvem skal stå for gjennomgangen?

– Vi vil ha med miljøene som skal gjennomføre dette. Vi hadde med allmennleger og jordmødre i forrige omgang, men de skal også med nå, i tillegg til sykehusspesialister. Nå har vi bestemt at vi skal revidere retningslinjen på dette punktet, så skal vi sette oss ned og se på hvem som skal være med i arbeidsgruppen.

– Når planlegger dere å være ferdige?

– Vi har ikke satt en frist. Det er avhengig av hvor lang tid det tar å få inn litteraturreferanser, men nå bestemt at det skal skje, så nå skal vi bestemme fremdriftsplanen.