Hvorfor skal man betale egenandeler hos legen?

Det er kanskje på tide å diskutere om det overhodet er hensiktsmessig å skulle betale egenandel hos legen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Jakob Ravn

Innlegg: Jakob Ravn, fastlege i Fjaler kommune

NÅ HAR MAN i flere uker, i Dagens Medisin og på NRK, debattert betalingsautomater og inkassokrav fra fastleger. Det er godt journalistisk stoff fordi vi på den ene siden har historier om ressurssvake syke mennesker som har blitt urimelig rammet, mens vi på den andre siden leser om en middelaldrende lege som på få år har tjent seg styrtrik på sin relativt unge virksomhet.

MED NYE ØYNE. Jeg deler nasjonalitet med sistnevnte lege, Jesper Melin, som flere ganger i mediene har fortalt om hvordan han som legevikar kom til Norge og fikk en god ide. Han så på egenandelssystemet med nye øyne, og så et stort potensial for å effektivisere innkreving og administrasjon av egenandeler.

Grunnen til at Melin så på egenandelssystemet med nye øyne er at han er dansk, og at man i Danmark ikke opererer med egenbetaling i helsevesenet. På mange måter fungerer betalingssystemene for allmennlegeytelser på samme måte i Norge og i Danmark –med en sentral enhet: Helseøkonomiforvaltningen (Helfo) i Norge og Sygesikringen i Danmark, hvor legene sender regningene sine etter endt pasientbehandling. I Norge skal de fleste imidlertid også forbi kassen eller, som det er hos hovedparten av legene, forbi Melin-automaten, hvor de skal betale en egenandel.

DYR INNKREVING? Jeg har nå vært lege i Norge i fire år, og jeg mangler derfor det historiske innblikket i hvorfor systemet er som det er i Norge. I Danmark har jeg i midlertid fulgt med når man med jevne mellomrom diskuterer om det ville være fornuftig å innføre egenbetaling i det danske helsevesen. Et opplagt argument mot egenbetaling er at administrasjonen av disse egenandelene vil være dyrere enn den økonomiske gevinsten man eventuelt kunne oppnå. Dette er et utsagn som er vanskelig å etterprøve på en sikker måte.

Egenandelbetalingen kan være en medvirkende faktor til overforbruk av legeundersøkelser, medisin og eventuelle sykmeldinger

Ifølge uttrekk av statistikk fra Statistisk sentralbyrå (SSB) utgjorde egenandelene litt over 2,9 milliarder av den samlede finansieringen på 20,8 milliarder for allmennlegetjenester i Norge i 2017. Det kan virke hodeløst å foreslå å fjerne over ti prosent av finansieringen fra en fra før underfinansiert fastlegeordning, men historiene om Melins virksomhet synliggjør at en stor del av pengene går til administrasjon i stedet for til helse.

ATFERDSENDRING. At egenandelbetalingen har en atferdsregulerende effekt på pasientene, er det nok ingen tvil om. Samtidig er det relativt opplagt at det primært er de ressurssvake pasientene, som avstår fra legebesøk på grunn av økonomisk prioritering. På tross av innviklede frikortregler som skal sikre de gravide, barna og de kronisk syke mot økonomisk ruin, vil det være syke mennesker som fravelger relevante undersøkelser hos fastlegen.

Da man begynte med egenbetaling hos legene i Sverige på begynnelsen av 1990-tallet, kunne man se en betydelig atferdsendring med tydelig sosial slagside.

TA DEBATTEN! Uten å ha forskningsmessig belegg for det, tror jeg i midlertid også at egenandelbetalingen kan være en medvirkende faktor til overforbruk av legeundersøkelser, medisin og eventuelle sykmeldinger, når vi med penger mellom pasient og lege etablerer et uhensiktsmessig kundeforhold.

Jeg er ikke plaget med misunnelse, og jeg anerkjenner at Melin og de øvrige aktørene på markedet – hvis det er noen igjen –har vært medvirkende til å frigjøre kostbar legetid. Kanskje bør vi benytte anledningen til å diskutere om det overhodet er hensiktsmessig at man skal betale egenandel hos legen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 03/2019

Powered by Labrador CMS