Når følelser underbygges av fakta
Spørsmålet om vaksinering, eller ikke, er ingen privatsak alene. Det handler ikke bare om vår egen beskyttelse og helse, men like mye om at våre valg kan få store konsekvenser for andre med en skjørere helse enn vår.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
HELSEPOLITIKER Sveinung Stensland (H) blåser nytt liv i vaksinedebatten ved å bruke sin egen sønns alvorlige hjertesykdom for å synliggjøre at andres valg kan bety liv eller død for hans sønn. Det høres kanskje dramatisk ut. Det kan kanskje oppfattes som vel emosjonelt fra en far som er bekymret for sin unge sønn som gjennom sitt 14-årige unge liv har levd med alvorlig hjertesykdom.
Selvsagt er utspillet fra Stensland emosjonelt. Men der vaksinemotstanderne har en tendens til være emosjonelle og idealistiske i sin argumentasjon for sitt syn, kan den erfarne helsepolitikeren og farmasøyten lene seg på fakta når han går ut med sitt emosjonelle budskap.
VERDENS HELSEORGANISASJON (WHO) meldte nylig at vaksinemotstand er en av de ti største helsetruslene i 2019. Når WHO går til det høyst uvanlige skritt å definere en «motstandsbevegelse» som en av verdens største helsetrusler, er det ikke hverdagskost, men et kraftig signal om alvoret i denne saken.
Ifølge WHO redder vaksiner tre millioner barneliv årlig. Globalt dør to millioner barn av sykdommer vaksiner kunne ha forhindret. Dette er et globalt bilde heller ikke Norge kan lukke øynene for, selv om alvoret er et annet i land med helt andre utfordringer økonomisk og helsemessig enn her til lands.
Historiske tall fra land det er naturlig å sammenligne oss med, dokumenterer til fulle hva vaksinasjonsprogram betyr for landets helse. Noen eksempler. I 1974 ble vaksinasjonsprogrammet for kikhoste fjernet i England. Resultatet de neste fire årene var en epidemi med 100.000 smittede og 36 dødsfall. Da svenskene gjorde det samme i 1981, steg antallet kikhostetilfeller fra 700 per 100.000 barn til 3200 tilfeller per 100.000 barn på fire år.
Det er slett ingen automatikk i at kunnskap trumfer følelser
NÅ SER vi om ikke akkurat en flodbølge, så i alle fall betydelige krusninger, med økende vaksinemotstand i den vestlige verden. Vaksinedekningen går ned. Det kan fort få uante konsekvenser.
Når noen av ulike grunner velger ikke å vaksinere sine barn, eller seg selv, kan andre komme til å betale en høy pris. Det er alle dem som i utgangspunktet er spesielt sårbare og kanskje ikke tåler en kraftig runde med en sykdom som presumtivt friske barn vil komme igjennom uten varige mén.
Sønnen til Sveinung Stensland er en av dem som i ytterste konsekvens risikerer livet fordi noen velger å tro på myter som at vaksiner gir autisme, eller er fulle av kvikksølv eller annen styggedom. Så skal det ikke stikkes under stol at vaksiner ikke er uten bivirkninger for alle. I omfang og konsekvens er imidlertid bivirkningene ubetydelige sammenlignet med sykdommene de beskytter oss mot.
FOR SNART 30 år siden var jeg som stipendiat så heldig å få delta på en internasjonal sommerskole i epidemiologi. En av foreleserne der begynte sitt innlegg slik: «In God we believe. In every other matters we need evidence». Budskapet er opplagt og grenser til det banale for alle dem som vier sitt liv til forskningens tjeneste. Forskning handler om å søke sannhet og svar, om kunnskap, fakta og dokumentasjon. Det igjen skal ligge til grunn for helsemyndighetenes anbefalinger om helsetiltak. Så enkelt, men likevel så vanskelig. For det er slett ingen automatikk i at kunnskap trumfer følelser når den enkelte av oss tar sine helsevalg.
DERFOR ER det både prisverdig og forståelig når den erfarne helsepolitikeren og farmasøyten Sveinung Stensland tar et kraftig oppgjør med vaksinemotstanderne i VG sist lørdag. Han sparer ikke på kruttet når han sier at vaksinemotstand er egoistisk og lite solidarisk.
Utspillet er emosjonelt, men det underbygges med fakta. Kanskje er emosjonelle budskap en god strategi for å nå vaksinemotstandere som lar tro og følelser styre egne valg som kan få fatale konsekvenser for andre.
