Får vi de beste legemidlene?
Det er på tide tenke gjennom insentiver og godkjenningsordninger når produsentene av taktiske grunner ender opp med å bruke ressurser på å utvikle legemidler det finnes åpenbart bedre alternativer til.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Innlegg: Guttorm Raknes, overlege ved Regionalt legemiddelinformasjonssenter (RELIS), Nord-Norge
DE STORE legemiddelselskapene har det siste århundret gitt oss mange produkter som har vært viktig for den moderne sivilisasjonen. Historien bak multippel sklerose-middelet okrelizumab (Ocrevus) viser at de store legemiddelgigantenes tid som nyskapere til menneskehetens beste nå kan være forbi.
Med et salg på over én milliard amerikanske dollar – og «blockbuster»-status på mindre enn ett år – har okrelizumab blitt en av de mest vellykkede lanseringene internasjonalt for produsenten Roche.
AVSLAGET. Beslutningsforum for nye metoder avgjorde 22. oktober at norske MS-pasienter ikke vil få tilbud om okrelizumab i det offentlige helsevesenet.
En viktig grunn til avslaget er at det finnes et nesten identisk legemiddel fra samme produsent, rituksimab, som i mange år har blitt brukt i MS-behandling. Roche har valgt å satse på okrelizumab selv om firmaet allerede for mer enn ti år siden sto bak forskning som viste lovende effekt av rituksimab på MS. Rituksimab er ikke formelt godkjent behandling for MS, og nevrologer må derfor forskrive dette såkalt off label.
DEBATTEN. Det er vanskelig å få øye på kliniske og farmakologiske argumenter som skulle tilsi at okrelizumab er bedre enn rituksimab ved MS. Sammenlignet med samtlige MS-midler på markedet, viser erfaringene at rituksimab sannsynligvis er både effektivt og trygt. Ettersom patentet på rituksimab løp ut i 2015, er det ikke mulig å ta en like høy pris som for nye preparater. For helseforetakene ville okrelizumab bli 15 ganger (eller 200 millioner kroner) dyrere enn rituksimab.
Muligens bør myndigheter og ikke-kommersielle aktører i større grad utføre studier på legemidler hvor fortjenestemulighetene er begrenset
Debatten har etter hvert dreid seg fra om rituksimab er et tilstrekkelig trygt og effektivt legemiddel, til om det er lovlig å forskrive det utenfor godkjent indikasjon av økonomiske årsaker (1).
PASIENTEN. Satsingen på okrelizumab har ført til at denne typen MS-behandling har blitt senere tilgjengelig og mye dyrere enn det man kunne ha oppnådd med rituksimab. Som innovasjon er okrelizumab strålende med tanke på fortjeneste, men ikke når det gjelder pasientenes beste.
Det er på tide tenke gjennom insentiver og godkjenningsordninger når produsentene av taktiske grunner ender opp med å bruke ressurser på å utvikle legemidler det finnes åpenbart bedre alternativer til. Kanskje bør varigheten og innretningen av patentordningene revurderes, eller kanskje bør myndigheter og ikke-kommersielle aktører i større grad utføre studier på legemidler hvor fortjenestemulighetene er begrenset.
Ingen oppgitte interessekonflikter
