Illegitime arbeidsoppgaver

JOBB-KOMMENTAREN: Stein Knardahl, professor dr.med. og avdelingsdirektør ved Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt

DERSOM VI SKAL lykkes med å opprettholde og forbedre arbeidsforholdene, kreves det kunnskap om hva som har betydning for motivasjon, trivsel, helse og fravær. En faktor som har fått lite oppmerksomhet til nå, er illegitime arbeidsoppgaver.

Arbeidsplassen er en arena hvor arbeidstakeren møter utfordringer i form av arbeidsoppgaver og sosiale samspill med andre mennesker. Samtidig gir arbeidsplassen muligheter for personlig utvikling og vennskap. For mange er jobben hovedkilden til feedback om atferd og holdninger og viktig for personlig identitet. Følgelig kan arbeidsinnhold og -miljø ha betydning for følelser, selvtillit og identitet.

PROFESJONELL IDENTITET. Mens illegalt arbeid er ulovlig etter lovverket, er illegitime arbeidsoppgaver oppgaver som faller utenfor vår profesjonelle rolle i jobben. Utlysingstekster og ansettelseskontrakter spesifiserer kompetanse som kreves for en jobb og hvilke oppgaver som skal utføres.

En ansettelse i en legestilling innebærer en psykologisk kontrakt om at arbeidsoppgavene består av legearbeid, en ansettelse i en sivilingeniørstilling innebærer en psykologisk kontrakt om at oppgavene er sivilingeniøroppgaver, og så videre. Med utdanning og yrkeserfaring danner vi alle en profesjonell identitet.

Arbeidsoppgaver er illegitime hvis de ikke passer med det som vi synes er rimelig for jobben vi er ansatt i – eller er i konflikt med vår profesjonelle identitet. Arbeidsoppgaver kan være illegitime av to grunner.

URIMELIGE OPPGAVER. Urimelige oppgaver er oppgaver som det ikke er rimelig å forlange fra en bestemt person. Dette kan være oppgaver som faller utenfor den ansattes yrke, som når en sivilingeniør med spesialkompetanse blir satt til enkle administrative oppgaver som ikke krever noen form for ingeniørutdanning, eller når en legespesialist må bruke mye av arbeidstiden på serviceoppgaver.

Urimelige oppgaver er også inkompatibilitet med kompetansenivå, for eksempel når en fersk nyutdannet settes til å gjøre oppgaver som krever betydelig erfaring og ferdigheter, eller når en ekspert får oppgaver som ikke krever spesialkompetanse.

UNØDVENDIGE OPPGAVER. Unødvendige oppgaver er oppgaver som ikke burde utføres i det hele tatt enten fordi de burde ha vært effektivisert bort – eller fordi de ikke gir noe av verdi.

Illegitime oppgaver kan overlappe med rollekonflikter, det vil si konflikt mellom ulike forventinger som stilles til en ansatt. De vanligste rollekonflikter er konflikter mellom forskjellige krav som stilles, enten konflikt mellom krav til kvantitet, tidsfrist og kvalitet – eller konflikter som oppstår ved arbeid i flere prosjekter. Et annet aspekt av rollekonflikt er personrollekonflikt, som er en konflikt mellom personens egne verdier/standarder og det som jobben krever at man gjør.

Illegitime oppgaver er oppgaver som egentlig ikke skulle høre til jobben, det handler ikke om moral eller verdier.

ENKLE OPPGAVER. Rettferdighet på arbeidsområdet omtales gjerne som

• det man mottar i forhold til hva man bidrar til, i forhold til hva andre bidrar og mottar («equity – inequity»)
• prosedyrerettferdighet som er virksomhetens rutiner og systemer for rimelig og rettferdig behandling av ansatte, og
• relasjonsrettferdighet som er lederes redelighet og likebehandling av sine underordnede. Oppgaver fordeles kanskje ikke rettferdig og fornuftig, men det er ikke fordelingen som gjør oppgaver illegitime.

Så kan man spørre at dette handler om arrogante og bortskjemte narsissister som ser seg selv som altfor viktige til å gjøre kjedelige oppgaver. Alle forstår at alle må gjøre enkle oppgaver av og til; Under akuttsituasjoner må jo alle bidra til alt som må gjøres der og da. Og alle er vel enige om at det er motiverende å se at ledere bidrar med «å ta i et tak» på «gølvet» under perioder med stort arbeidspress. Illegitime oppgaver dreier seg om den enkeltes oppfatning av mening med oppgaver sett i relasjon til sin profesjonelle rolle og identitet og/eller at urimelige og unødvendige oppgaver hindrer utførelse kjerneoppgavene i jobben.

MANGEL PÅ KUNNSKAP. Inntil nå er det utført få studier av virkninger av illegitime oppgaver. En studie av ledere i svenske kommuner fant at virksomheter med konkurranse mellom enheter om midler, urettferdig og tilfeldig tildeling av ressurser og uklar beslutningsstruktur, hadde mer illegitime arbeidsoppgaver. Illegitime arbeidsoppgaver synes å være assosiert med ikke-produktivt arbeid, lavere tilfredshet med yteevne, mer søvnproblemer og mer intensjoner om å bytte jobb. Ansatte som rapporterer at de har unødvendige arbeidsoppgaver, har høyere risiko for senere depresjon (se Dagens Medisin 6/2015).

Helsesektoren endres i høyt tempo med digitalisering og omorganiseringer av strukturer. Lav kontroll over egen arbeidssituasjon (lav autonomi), rollekonflikter og illegitime arbeidsoppgaver kan bli viktige problemstillinger for norsk helsepersonell i tiden fremover. Vi vet at lavt nivå av kontroll og rollekonflikter er blant de mest giftige arbeidsfaktorene. Vi vet ikke nok om illegitime arbeidsoppgaver ennå, men tilstrekkelig til å ta spørsmål om kjerneoppgaver og mening på alvor.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 01/2019