Fra petroleum til sykehus

Helsevesenet trenger teknologikompetanse for å møte behov for omstilling og økt innovasjon. Flere oljeingeniører trenger arbeid. Hvorfor ikke slå to fluer i ett smekk?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Trond Markussen

Kronikk: Trond Markussen, president i Norges ingeniør og teknologorganisasjon (NITO)
Sveinung Tornås, innovasjonssjef ved Sunnaas sykehus HF
Ole Jakob Elle, seksjonsleder for medisinsk kybernetikk og bildebehandling ved Intervensjonssenteret, Oslo universitetssykehus (OUS)
Anita Moe Larsen, kommunikasjonssjef i Norway Health Tech

HELSEMINISTER Bent Høie poengterte i sykehustalen tirsdag 15. januar at det er et stort behov for ny teknologi og digitalisering av helsetjenesten. Da er det viktig at ord etterfølges av handling. Et skritt i riktig retning er å ta i bruk kompetanse fra andre næringer som kan ha stor verdi i helsesektoren.

For et par år siden var ledigheten rekordhøy blant ingeniører. Fortsatt sliter en del med å få jobb. Mange av dem, som ofte har jobbet med avansert teknologi i verdensklasse, besitter verdifull erfaring og kompetanse som kan komme svært godt med i andre sektorer, ikke minst i helsesektoren.

Sveinung Tornås

PILOTPROSJEKT. Norges ingeniør og teknologorganisasjon (NITO), Norway Health Tech, Sunnaas sykehus, intervensjonssenteret ved Oslo Universitetssykehus, jobber sammen med høyere utdanningsinstitusjoner med et pilotprosjekt for omstilling av arbeidsledige ingeniører. Vi søker i dag støtte til å gjennomføre et pilotprosjekt som kan danne en mal for hvordan en kryssektoriell kompetanse og arbeidskraftsoverføring kan foretas.

Pilotprosjektet vil sysselsette arbeidsledige ingeniører som vil få oppgaver som blir svært relevante for sykehusene, og vil bidra til å bruke ressursene best mulig til pasientens beste. I korte trekk vil dette prosjektet synliggjøre ingeniørenes og teknologenes betydning i pasientbehandlingen på sykehusene, og hvilket potensial det ligger i å utnytte teknologien bedre i sykehusene.

NY START? Til tross for en viss bedring i «oljemarkedet» de siste årene, finnes det fortsatt flere tusen arbeidsledige ingeniører og teknologer i Norge. Ved utgangen av desember 2018 er det, ifølge Nav, totalt 3918 helt ledige personer innen «ingeniør- og IKT-fag». Rundt 1800 av dem er NITO-medlemmer, og en stor andel av dem er langtidsledige; altså i ledighet i mer enn tolv måneder. Mange har ikke lenger rett til dagpenger.

Samfunnet går glipp av verdifull arbeidskraft og kompetanse, og sykehussektoren har store udekkede behov fordi man ikke har råd til å ansette faste teknologistillinger uten at det går ut helsepersonell.

Så hvorfor ikke gripe denne muligheten?

HELSEINNOVASJON. Det er behov for å ta i bruk teknologien til pasientens beste. I de neste tiårene vil befolkningen bli eldre, leve lenger. Dette fører naturlig til flere pasienter i og med at man gjerne vil se en økende grad av sykdomstilfeller ettersom alderen øker. Helsevesenet vil på sin side oppleve knapphet på personell og trangere økonomiske rammer. For å møte disse utfordringene og opprettholde kvalitet på tjenestene, må sektoren prioritere fornuftig ressursbruk, effektivitet og bærekraft. Innovasjon vil bli en sentral del av dette utviklingsarbeidet, og her er ingeniører og teknologer uunnværlige.

Både Sunnaas sykehus og Oslo universitetssykehus (OUS) har utallige oppgaver som krever ingeniørkompetanse, og antallet vil øke som konsekvens av en mer teknologi innrettet helsetjeneste. Sunnaas arbeider blant annet med å utvikle løsninger for å levere rehabiliteringstjenester over avstander – telerehabilitering – spore utstyr og mennesker og innføre flere smarte løsninger til oppfølging av pasienter – sensorer. Det er behov for mer ressurser til arbeid med informasjonssikkerhet, personvern og beredskap. Intervensjonssenteret ved OUS utvikler morgendagens behandlingsmetoder, ofte med ny teknologi som en bærebjelke. Moderne bildeveiledet behandling krever kjennskap både til bildedannelse og bildebehandling, visualisering, navigasjon og automatisering gjennom robotikk. Her er det behov for blant annet informatikk- og kybernetikkompetanse.

FLERE FASTE JOBBER! Det er behov for flere faste teknologistillinger som kan støtte det kliniske arbeidet med hjelp til blant annet innhenting og prosessering av ulike data. Vi trenger felles innsats og samarbeid på bred front for å løse dette.

Vi har nå en gyllen anledning til å gi sykehusene tilgang på verdifull kompetanse, gi arbeidsledige ingeniører en ny begynnelse og vise hele samfunnet at vi kan snu en krise til spennende nye muligheter

Mange utviklingsstillinger er i stor grad eksternt finansiert, og når prosjektene er ferdig, har man ikke råd til å fastansette ingeniørene. Dette betyr at kunnskapen som sykehusene kunne ha hatt verdifull nytte av, forsvinner med ingeniørene når prosjektet avsluttes. Selv om det innen forskning er teknologikompetanse, som for eksempel ved intervensjonssenteret ved OUS, er kompetansen i stor grad basert påmidlertidige stillinger som Ph.D. og post.doc. 

SMIDIG OVERGANG. Pilotprosjektet innebærer å kartlegge kompetansebehov i helsevesenet og utvikle en modell for smidige overganger fra ledighet i petroleumssektoren til arbeid i helsesektoren. Sammen med høyere utdanningsinstitusjoner ønsker vi etter hvert å utvikle etter- og videreutdanningstilbud som tilpasser arbeidssøkende ingeniørers kompetanse til helsevesenets behov.

Erfaring fra Tyskland med lignende omstilling av ledige atomkraftingeniører tilsier at dette pilotprosjektet vil gi svært gode resultater. Og det behøver ikke å stoppe med helsevesenet: Det kan bli en viktig inspirasjon og gi nyttige erfaringer og verktøy for hvordan samfunnet vårt kan håndtere fremtidige situasjoner hvor det oppstår høy ledighet blant andre høyt utdannede grupper.

GYLLEN ANLEDNING. I flere rapporter og dokumenter, blant annet Nasjonal helse- og sykehusplan for 2016–19, anerkjenner regjeringen selv at fremtidens sykehus trenger kompetanse fra flere yrkesgrupper. Tidligere i år fortalte NRK om hvordan man ville bruke oljeteknologi på hjertepasienter ved Stavanger universitetssykehus (SUS).

Utfordringen er at pilotprosjektet vårt faller mellom alle stoler for å få økonomisk støtte. Det er ikke ren innovasjon, det er ikke ren forskning, og heller ikke ren sysselsetting. Vi setter derfor vår lit til Stortinget og regjeringen, for å sikre finansiering for prosjektet.

Vi har nå en gyllen anledning til å gi sykehusene tilgang på verdifull kompetanse, gi arbeidsledige ingeniører en ny begynnelse og vise hele samfunnet at vi kan snu en krise til spennende nye muligheter. Vi inviterer alle med i en slik felles innsats.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS