USIKKER: Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet er ikke sikker på om helseministerens føringer i sykehustalen vil føre til faktiske endringer. Foto: Vidar Sandnes

Kritiserer helseministeren for ikke å ta opp økonomi

Politikere og profesjonsorganisasjoner mener det er langt fra sykehustalen til pasientrommet. Men helseministeren får støtte fra flere for sin iver etter å redusere unødvendige inngrep.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

– Det var den samme helseministeren som holdt talen og han gjentar mange av utfordringene fra sin første tale som helseminister, spesielt det som handler om psykisk helsevern og den gylne regel. Der lykkes ikke helseministeren, uansett hvilke formuleringer han bruker, sier Ingvild Kjerkol, Arbeiderpartiets helsepolitiske talsperson.

Tirsdag overvar hun helseminister Bent Høies årlige sykehustale. Men hun ble ikke overbevist om at Høie vil få til å styrke psykiatri og rus-feltet.

– Nå går Høie til skrittet å endre målet for ventetid, men det er også ord, så vi er tvilende til om helseministerens autoritet fører til reell endring i tjenesten, sier Kjerkol.

MYE LIKT: Sykehustalen lignet på tidligere taler, mener Eli Gunhild By i Norsk Sykepleierforbund. Foto: Vidar Sandnes

Frykter lettvint omgang med tall
– Skal man være like lettvint her som man har vært innen somatikken med ventelistetallene, så betyr det at pasientene kommer raskt inn og får en poliklinisk vurdering, men det er jo ikke gjort noe med kapasiteten i behandlingstilbudet, sier Ap-politikeren med en bekymret mine:

– I sykehusbudsjettet varsles det kutt innen psykisk helsevern i alle landets helseregioner. Det å få ventelistene ned, har en tett sammenheng med kapasitet.

Politikeren savner også mer om samhandling i helseministerens føringer for sykehusene.

– Det er ikke primært sykehusenes hodepine om fastlegeordningen bryter sammen. Men om den gjør det, så blir det i neste omgang sykehusenes utfordring. Dette mangler helt i analysen til Høie, sier Kjerkol.

Savner budsjettfokus
Kjersti Toppe i Senterpartiet savnet også at Høie forholdt seg mer til økonomi:

ROSER VISJONENE: Marit Hermansen i Legeforeningen setter pris på at Høie har visjoner for fremtidens helsetjeneste. Foto: Vidar Sandnes

– Ingen kan være uenig med statsråden i forventinger til nye behandlinger, blant annet innen persontilpasset medisin, helsenæring og andre framtidige utviklinger. Men det er oppsiktsvekkende at sykehustalen ikke inneholder et eneste ord om den krevende budsjettmessige situasjonen som dagens sykehus står midt oppe i, her og nå, sier Toppe.

– Den gylne regel fremstår som «den rustne regel»

Toppe melder også sin bekymring for om psykiatri og rus vil bli styrket som en følge av helseministerens nye mål.

– Det eneste vi vet, er at Den gylne regel ikke blir fulgt opp. Det er da urimelig at dette fortsatt skal bli framstilt som et styringsredskap, uten troverdige forbedringer. Den gylne regel fremstår som «den rustne regel», en regel som ikke er et styringssignal, som ikke hindrer kutt og som ikke hindrer at DPS blir lagt ned, sier Toppe.

På ett område, finner hun likevel grunn til å rose Bent Høie: redusering av behandlinger uten effekt:

– Jeg støtter fullt ut Høie sitt initiativ på dette området, det er positivt og helt nødvendig.  Det var det mest gledelige med denne sykehustalen, og vil også være et viktig signal til pasienter om at all behandling ikke er god behandling.

Skuffet over at mangelen på helsepersonell ikke tas opp
Eli Gunhild By i Norsk Sykepleierforbund hadde en opplevelse av at mye av det som ble sagt i Bent Høies tale, har blitt sagt tidligere.

– Det er mange av de samme tingene som nå blir sagt for sjette året på rad. Det å ha en strategi og kontinuitet er bra. Talen er god, med mange gode elementer, men også i år er jeg skuffet over at han ikke nevner mangelen på helsepersonell som vi står overfor. Vi klarer ikke å utdanne nok sykepleiere, og spesialsykepleiere, som er de jeg representerer, sier forbundslederen.

By er, som flere andre, positiv til at helseministeren benytter muligheten til å peke på hva helsetjenesten ikke bør gjøre på grunn av manglende dokumentert effekt:

– Å se på hva man ikke trenger å gjøre er en god måte å sørge for å bruke ressursene bedre.

– Går ikke ihop
President i Legeforeningen, Marit Hermansen, mener Bent Høies ønske om endring ikke passer sammen med arbeidshverdagen ute i sykehusene.

– Høie fremhevet at de som jobber i helsetjenesten skal være endringsagenter. Samtidig har vi en helsetjeneste hvor de ansatte løper fortere og fortere. Helsedirektører melder om sykehusbudsjetter som ikke går i hop og vi må stenge avdelinger, men samtidig skal ventetiden ned. Dette er det vanskelig å få til å henge sammen, sier Hermansen.

– Vi anbefaler helseministeren å lage et finansieringssystem som gjør at vi kan investere i tjenlige bygg, godt IKT-utstyr og rett personell på rett plass.

Roser Høie for visjoner
Hermansen mener likevel det er grunn til å rose helseministeren for bildet han tegner opp:

– Jeg vil rose Høie for visjonene for fremtidens helsetjeneste, for eksempel betydningen av digitalisering og persontilpasset medisin. Vi er også positive til dette konkrete initiativet til å se på variasjonen og behandlingstyper som vi bør gå vekk fra, og at det ikke skal gå så lang tid fra vi har kunnskapen til vi endrer praksis. Men det henger igjen sammen med å ha muligheten til å ha et godt kvalitetsarbeid, sier Hermansen.

Powered by Labrador CMS