Flere feil fra Legeforeningen

Legeforeningens uttalelser om anbefalt løsning for helhetlig samhandling og felles journal har flere uriktige påstander. Dette er overraskende toner fra Marit Hermansen om et prosjekt av så stor betydning for både pasientsikkerhet og bærekraft i helsetjenesten.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kristin W. Wieland

Innlegg: Kristin W. Wieland, områdedirektør for forskning, innovasjon og digitalisering i KS

I JULI 2018 anbefalte Direktoratet for e-helse en løsning for helhetlig samhandling og felles journal for kommunal helse og omsorgstjeneste. Tanken er at innbyggere og helsepersonell skal gis bedre tilgang til pasientopplysninger, og at kommunikasjonen med innbygger og mellom dem som jobber sammen om innbyggernes behov i kommunene, på sykehusene og andre offentlige etater, skal bli bedre enn i dag.

Holte Consulting har, på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet og Finansdepartementet, gjennomført en kvalitetssikring av konseptvalgutredningen (KVU).

KS er enig med Legeforeningen i behovet for gode og effektive arbeidsverktøy. Og vi har forståelse for at Legeforeningen er redd for å bli tvunget med på noe som ligner dagens løsninger i pleie- og omsorgstjenesten. De er ikke gode nok. Ikke for kommunene, og slett ikke for fastlegene.

INGEN ISOLERT JOURNAL. I KVU-rapporten vektlegges det nettopp at løsningen kan bestå av ulike systemer, at det er viktig at løsningene man ender med understøtter de ulike profesjonene og deres arbeidsprosesser på en god måte.

Legepresident Marit Hermansen sier at konseptet dreier seg om en isolert kommunal journal. Dette er direkte feil.

Ingen av de tre konseptalternativene som er vurdert, innebærer en journal isolert for kommunene, og alle tre inneholder bedre løsninger for samhandling enn vi har i dag. Det anbefalte konseptet, Løsning for helhetlig samhandling og felles kommunal journal, går aller lengst. Her tilrettelegges det ikke bare for sterk samhandling mellom alle aktørene i helsetjenesten, men også med andre tjenester som helsetjenesten samhandler med for å levere gode tjenester, og med innbygger selv.

Investeringene i samhandlingsløsninger er faktisk like store som i selve journalløsningen, herav betydelige beløp også i sykehusene.

Holte Consultings rapport inneholder mange relevante observasjoner og påpekninger som det vil bli jobbet videre med. Det er sjelden at en KS1-rapport går så langt i sin anbefaling om gjennomføring av et tiltak som her

UTVIKLINGEN. Det er heller ikke korrekt at den anbefalte løsningen ble frarådet av direktoratet i 2015. Tvert imot lød ett av tre punkter i anbefalingen som Helsedirektoratet ga til HOD i 2015, slik:

En felles, nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester bør være startpunktet for utviklingsretningen. Spesialisthelsetjenesten skal aktivt delta i utviklingen av en felles nasjonal løsning for kommunale helse- og omsorgstjenester og tilpasse seg krav som styrker samhandlingen mellom aktørene og som bidrar til best samfunnsøkonomisk realisering av «Én innbygger – én journal».

Marit Hermansens uttalelser kan leses som et fortsatt ønske om at Helseplattformen fra Helse Midt-Norge skal bli grunnlaget for en nasjonal løsning. Én felles nasjonal journalløsning for både sykehus og kommuner ble allerede i 2015 vurdert som urealistisk grunnet både økonomi og gjennomføringsrisiko. Dette fordi de regionale helseforetakene utenfor Midt-Norge allerede har investert tungt i sine nåværende journalløsninger og omkringliggende teknologi, og er midt inne i konsoliderings- og moderniseringsløp for disse. Noen helseplattform for resten av landet kommer altså ikke.

SAMFUNNSØKONOMIEN. Legeforeningen trekker frem at Holte Consulting i kvalitetssikringen har redusert gevinstanslagene. Men Hermansen unnlater å gjøre oppmerksom på at Holte Consulting likevel konkluderer med at prosjektet har en netto nåverdi på hele 13 milliarder kroner og betydelig samfunnsøkonomisk nytte. Gevinster av unngåtte pasientskader og tap av liv kommer i tillegg.

Holte Consultings rapport inneholder mange relevante observasjoner og påpekninger som det vil bli jobbet videre med.

GODE DISKUSJONER? Det er sjelden at en KS1-rapport går så langt i sin anbefaling om gjennomføring av et tiltak som her. Kvalitetssikringen konkluderer med at behovet er grundig dokumentert, de anbefaler konseptvalg 7, at beslutningen tas nå og at forprosjektet igangsettes så raskt som mulig. Intet mindre.

Det er mange spørsmål som gjenstår å avklare. Hvordan det skal sikres tilstrekkelig oppslutning om tiltaket, samspillet mellom journal og samhandlingsløsning, løsningsomfang, hvordan en trinnvis gjennomføringsstrategi kan legges opp for å redusere risiko, ansvar for drift og forvaltning, relasjon til eksisterende initiativ og finansieringsmodeller for å nevne noen.

Vi ser frem til mange gode diskusjoner med Legeforeningen om dette.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS