Ungdom som ikke er heterofile hadde fire ganger høyere sannsynlighet for å rapportere selvskading siste år både ved 16-årsalder og ved 21-årsalder, viser ny undersøkelse. Foto: Colourbox

Ungdom som ikke er heterofile er mer utsatt for depresjon

Ungdom som ikke definerer seg som heteroseksuelle kan være mer sårbare for symptomer på depresjon allerede fra 10-årsalderen, viser ny undersøkelse.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Depressive symptomer er mer vanlig blant seksuell minoritets-ungdom enn heteroseksuell ungdom. Det gjelder så tidlig som ved 10-årsalder, og symptomene utvikles raskere gjennom ungdomsårene, og fortsetter i ung voksen alder. Ved 18-årsalder reduseres forskjellene mellom dem som definerer seg som seksuelle minoriteter og heterofil ungdom.

Undersøkelsen, som er publisert i siste nummer av The Lancet Child & Adolescent Health Journal, er en observasjonsstudie som fulgte nesten 5000 ungdommer fra de var 10 år til de var 21 år. I undersøkelsen avdekkes det at 13 prosent av ungdommene identifiserer seg som seksuelle minoriteter. Gruppen inkluderer dem som identifiserer seg som lesbiske, homofile, biseksuelle, ikke utelukkende heteroseksuelle, eller ikke er sikre på sin seksuelle orientering. 87 prosent rapporterer at de er heterofile.

Mer selvskading og økt selvmordsfare
Resultatene viser også at seksuelle minoriteter hadde fire ganger høyere sannsynlighet for å rapportere selvskading siste år både ved 16-årsalder og ved 21-årsalder. Videre hadde denne gruppen mer enn fire ganger så høy sannsynlighet for å rapportere tidligere selvskade med selvmordstanker i 21-årsalder enn heteroseksuelle jevnaldrende.

– Det er bekymringsfullt at det til tross for endringer i offentlige oppfatninger og holdninger, så har fortsatt seksuell minoritets-ungdommer økt risiko for langsiktige psykiske problemer, sier forsker Gemma Lewis fra University College London i en pressemelding fra Lancet. Lewis har hatt hovedansvaret for undersøkelsen, og legger til:

–  Mangel på rollemodeller for dem som definerer seg som seksuelle minoriteter, samt stigma og fordommer kan være noe av forklaringen på våre funn. Det er viktig å finne nye måter å nå disse ungdommene på.

Lewis understreker at funnene må tolkes med forsiktighet av flere grunner. Det kan ikke trekkes konkrete konklusjoner om årsak og effekt basert på en observasjonsstudie. Dessuten er undersøkelsen gjennomført i en begrenset britisk region, og funnene kan ikke uten videre generaliseres.

Psykologspesialist Lars Rørstad Fossum Foto: Diakonhjemmet sykehus

Interessant mener norsk psykologspesialist
– Dette kjenner jeg meg igjen i. Jeg har sett problemstillingene som beskrives i min kliniske hverdag. Det er ikke overraskende, men snarere overraskende at dette ikke er mer allment kjent, sier psykologspesialist Lars Rørstad Fossum, akuttpsykiatrisk døgnenhet, Diakonhjemmet sykehus til Dagens Medisin.  Han har også en bistilling ved ungdomspsykiatrisk klinikk, på Ahus.

Rørstad Fossum forteller at det i barne- og ungdomsmiljøer er en ganske smal norm for hva som er «hot» og akseptert eller ikke.

– Kulturen vår er fortsatt veldig preget av heteronormative verdier. Det er få rollemodeller for barn og unge med en annen seksuell orientering enn det som er normen. Mange opplever utenforskap i en periode hvor tilhørighet er så viktig. Da kan det bli en ensom prosess som fører til uhensiktsmessige innadrettede mestringsstrategier som for eksempel selvskading, sier Rørstad Fossum.

Dette er studien

 I studien analyserte forskere data fra 4 843 ungdommer født mellom april 1991 og desember 1992 fra den britiske Avon longitudinale studien av foreldre og barn (ALSPAC).Seksuelle orientering ble rapportert da ungdommene var 16 år.Depressive symptomer ble vurdert syv ganger mellom 10 og 21 år ved hjelp av et spørreskjema.I tillegg ble et spørreskjema om selvskading utfylt ved 16 år og 21 år.

Den erfarne psykologspesialisten mener det ikke er rart at forskerne finner symptomer allerede ved 10-årsalder.

– Frem til da er det foreldrene og deres holdninger som betyr mest og som former barnet. Nå begynner barna å forholde seg mer til andre barn og de utvikler emosjonshåndtering i samhandling med venner.

Rundt 10 prosent av barn og unge i Norge betegner seg som lesbiske eller homofile.

Vanskelig å snakke om
– Det er generelt komplisert å utvikle en seksuell identitet og det er en prosess man heller ikke har oversikt over selv. Hvis man i tillegg tilhører en minoritet og ikke føler seg akseptert hverken av foreldre eller venner, så er det ekstra vanskelig. Veien til å få hjelp med å sortere det følelsesmessige kaoset blir da lang.  Temaet er fortsatt skambelagt, sier Rørstad Fossum. Og han legger til:

– Et fåtall av de unge som strever er i stand til å sette ord på at dette er knyttet til seksuelle orientering. Det kommer først som unge voksne. Det stemmer godt med funnene i undersøkelsen som viser at forskjellene mellom gruppene blir mindre etter 18-årsalder.

– Hva kan man gjøre for å forebygge depresjon og selvskading blant denne gruppen barn og unge?

– Vi trenger mer kunnskap hos alle som jobber med barn, unge og voksne, slik at barn og unge i risikosonen fanges opp så tidlig som mulig. Foreldre bør være årvåkne og ta initiativ til å snakke om seksuell orientering. Mange har høye ambisjoner for barna sine og en del barn og unge opplever det som vanskelig å leve opp til foreldrenes forventninger. Da kan det bli ekstra vanskelig for dem å ta opp usikkerheten de kjenner på knyttet til seksuell orientering, sier Rørstad Fossum. 

Powered by Labrador CMS