Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Fraværsattester – stein til byrden?

Fjern kravet om legeerklæringer og innfør egenmelding! Skolen og eleven må gis muligheten til dialog om alt fravær, også fravær som i utgangspunktet blir tilskrevet sykdom.

Annons:
Cato Innerdal

Kronikk: Cato Innerdal, spesialist i samfunnsmedisin og kommuneoverlege i Molde kommune

SOMMEREN 2016 skrev Kunnskapsdepartementet i en pressemelding at det fra skoleåret 2016–17 skulle innføres en fraværsgrense i videregående skole. Departementet og kunnskapsministeren skriver videre at ordningen skal evalueres i løpet av en treårsperiode. Dette «slik at man får et godt grunnlag for å vurdere om fraværsreglene skal videreføres».

Etter hva jeg har forstått, skal forskningsorganisasjonen FAFO, på vegne av Utdanningsdirektoratet, gjennomføre denne evalueringen. Første «delrapport» fra FAFO ble publisert i november 2017 og viser til undersøkelser som er gjennomført blant fylkesutdanningssjefer, rektorer og fastleger. Blant annet belyser rapporten hvilke konsekvenser innføringen av fraværsgrensen har hatt for ulike elevgrupper, og hvordan den påvirker arbeidssituasjonen for fastleger.

Den neste delrapporten er ventet i løpet av kort tid. Så vidt meg bekjent skal sluttrapporten for prøveordningen komme høsten 2019. Følgelig er det lite trolig at det blir en justering/endring av regelverket før tidligst skoleåret 2020–21. Det kan jo være at departementet likevel mener at dagens beslutningsgrunnlag er godt nok.

KONSEKVENSENE. Bakgrunnen for innføringen av fraværsgrensen var nok i realiteten å redusere fraværet i videregående skole. Ved gjentatte anledninger blir det vist til at dette tiltaket har vært vellykket, og at fraværet har blitt redusert. Det er flott. Men til hvilken pris?

Som samfunnsmedisiner er konsekvenser av lover og regler én av mine kjepphester. Erfaringsvis vil innføringen av nye lover, forskrifter og andre regler ha både tilsiktede og utilsiktede virkninger. Virkinger som både kan være ønsket og uønsket. Utilsiktede og ønskede virkninger er jo som bonus å regne. Men hva med de utilsiktede og uønskede? Jo, de er som den uventede baksmellen på skatten. Har innføringen av fraværsregler i videregående skole hatt noen negative, utilsiktede virkninger? Ja, helt sikkert.

Hvem rammes hardest av disse reglene? Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet skriver på sine hjemmesider at foreldrenes sosioøkonomiske status påvirker ungdommenes skoletrivsel: Elevene fra familier med høyest sosioøkonomisk status trives best og føler seg tryggest på skolen. Følgelig er det elever fra familier med lav sosioøkonomisk status som oftest gruer seg til skolen. Hvilke konsekvenser har dette?

HELSEFORSKJELLER. Hva vet vi så om sosiale ulikheter i helse? Jo; at det er en sammenheng mellom sosioøkonomisk status og helse – hvor de med høyest sosioøkonomisk status, ikke uventet, også har best helse. Denne sammenheng er lineær og over hele «inntektsskalaen». Litt bedre sosioøkonomisk status gir, på befolkningsnivå, litt bedre helse.

“Er konsekvensen av fraværsreglene i realiteten at ungdom med en tung bør blir sendt inn i en sirkel hvor børa bare blir tyngre?”

Hva kan vi gjøre for å gi (mer) likeverdig helse i befolkningen? Sentralt blir det å gjøre noe med, eller påvirke, de bakenforliggende årsakene. Som Folkehelseinstituttet peker på i Folkehelserapporten 2018, vil det da være sentralt å redusere ulikhet i blant annet «oppvekst og utdanning». Rapporten viser til at frafallet fra videregående skole i 2016 var på 13 prosent blant elever med foreldre med universitets- eller høyskoleutdanning, og på 41 prosent hos elever med foreldre med grunnskoleutdanning.

LEGEERKLÆRINGENE. Kunnskapsministeren har uttalt: «Selvsagt skal ikke sykdom regnes med som del av grensen på ti eller femten prosent.» Altså påpekte han at det var et unntak for fravær av «helsegrunner». Dette må imidlertid dokumenteres med legeerklæring.

Da blir det naturlig å spørre kunnskapsministeren: Hvem gruer seg oftest til å gå på skolen? Hvem har statistisk sett størst sannsynlighet for å bli syk? Hvem vil ha dårligst mulighet til å betale for legeerklæringer? Samfunnsmedisineren i meg ville ha svart: «Elever fra familier med lav sosioøkonomisk status».

HVA GJØR VI? Fjern kravet om legeerklæringer og innfør egenmelding! Skolen og eleven må gis muligheten til dialog om alt fravær – også fravær som i utgangspunktet tilskrives sykdom. Denne dialogen blir i dag båndlagt straks en legeerklæring ligger på bordet/pulten/kateteret. Er dette heldig? Neppe. Er alt fravær som dokumenteres med legeerklæring i realiteten «sykdomsbetinget»? Neppe.

Er konsekvensen av fraværsreglene i realiteten at ungdom med en allerede tung bør, blir sendt inn i en sirkel hvor børa bare blir tyngre og tyngre? Jeg ville ha svart: «Trolig». Hva kan kunnskapsministeren gjøre med dette? Endre regelverket!

Ingen oppgitte interessekonflikter.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 01/2019

Kommentarer

  • Sissel Andersen 11.01.2019 17.37.34

    Veldig bra fremstil å skrevet, virkelig flott at Kato tar løvet fra munnen, personlig har jeg undret meg over om dette har vært grundig nok utredet. Håper politikerne tar dette til seg å støtter forslaget om egenmelding.

  • Sissel Andersen 11.01.2019 17.40.03

    Korreksjon på fornavn: Cato

  • Reidun E. Helgheim Swan 11.01.2019 08.40.28

    Gode og svært viktige innspill fra en erfaren spesialist i samfunnsmedisin.

Nyheter fra startsiden

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!