OUS-direktørens avviser økonomisk motiv

Direktør Bjørn Erikstein ved Oslo universitetssykehus går langt i å avvise at økonomi var årsaken til at en PCI-lab på Ullevål ble stengt.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

PROVOSERER: Direktør Bjørn Erikstein provoserer tillitsvalgte og ansatte ved Hjerte-, lunge og karklinikken med sine uttalelser i PCI-saken. Foto: Lasse Moe

– Var endringene som ble gjort med stengning av en PCI-lab på Ullevål godkjent av deg?

– Det var dialog mellom klinikklederne i Medisinsk klinikk og Hjerte-, lunge- og karklinikken om behov for å flytte spesielt to radiografer, men også en kardiolog cirka to dager i uken på grunn av økt pasientmengde til hjerteventilbehandling (TAVI) på OUS Rikshospitalet. Dette skjedde som en del av en midlertidig justering av daglig drift på grunn av endringer i pasientsammensetning og behov.

– Var du kjent med at klinikksjef Otto Smiseth brukte økonomi som begrunnelse for stengningen av en PCI-lab på Ullevål?

– Det oppfattes ikke at økonomi var en vesentlig årsak til dette, men pasienttilgangen fra LHL kom raskere enn forventet – og før man hadde fått bemannet opp med tilstrekkelig antall radiografer. LHL-sykehuset har valgt å avvikle TAVI-behandling og hjertekirurgi. Dette har skjedd i tett dialog med Helse Sør-Øst og Oslo universitetssykehus.

– Hvordan kan økonomiske forhold settes foran pasientsikkerhet?

– Økonomiske forhold skal ikke settes foran pasientsikkerhet, men av og til vil man kunne komme i en situasjon hvor man må prioritere så godt som mulig for å løse oppgavene.

– Hvorfor gjøres denne endringen uten at det er dialog med legene på Ullevål og med ledelsen ved Medisinsk klinikk før noen få dager før endringen finner sted?

– Dialogen mellom de to klinikkene var ikke god nok og derfor ble det straks satt i gang en prosess for å vurdere om dette kunne fortsette eller måtte endres tilbake. Denne endringen varte i seks uker.

– Er det medisinsk forsvarlig å overføre PCI-operatører fra Ullevål til RH uten opplæring og på kort varsel?

– Den viktigste ressursen i dette tilfellet var radiografer - og dette er personell som jobber i samme avdeling i sykehuset og med de samme prosedyrene.

- Er tilfellet med pasienten som fikk hjerteinfarkt meldt som avvik og rapportert til Fylkeslegen? Hvis nei, hvorfor ikke?

– Saken er meldt i sykehusets avvikssystem. Det har vært skriftlig og muntlig dialog med Fylkesmannen om hele sakskomplekset.

– Er det riktig at Smiseth (eller hans folk) var i kontakt med Feiring og LHL om at de kunne ta pasienter med fristbrudd ved behov?

– Det er korrekt at Smiseths folk har vært og fremdeles er i daglig/ukentlig kontakt med LHL-klinikken for å hindre at pasienter må vente for lenge på utredning og behandling. Det skjedde også i forbindelse med overflytting av personell til Rikshospitalet. Vi ønsker jo aldri at pasienter må vente lenger enn absolutt nødvendig.

– Er det god pasientbehandling og god økonomistyring å styre mot fristbrudd for å «redde økonomien» ved PCI-labene på Rikshospitalet?

– Dette ble gjort for å øke kapasiteten på TAVI og ville uansett ikke ha noen betydning for det økonomiske resultatet ved hjertelaboratoriet på OUS Rikshospitalet.

– Du stoppet «prosjektet» før jul, men etter at en pasient fikk hjerteinfarkt. Hvorfor? Og hvorfor ble det ikke stoppet før?

– Det ble tilført midler for å øke bemanningen for å kunne ta imot pasienter fra LHL-sykehuset etter at de la ned hjertekirurgi og TAVI behandling. Bemanning av tre angio/PCI-laboratorier ved OUS Ullevål ble videreført fra primo desember.

Powered by Labrador CMS