Ledelsen må ta grep!

Innlegg: Siri Næs, foretakstillitsvalgt for Psykologforeningen i Helse Møre og Romsdal (Helse-MR)

I FORKANT AV styremøtet i Helse Møre og Romsdal (HMR) 4.desember 2018 leverte Norsk psykologforening innspill til budsjett 2019, angående at Psykisk helsevern systematisk kuttes mer enn somatikken – stikk i strid med politiske føringer. Bekymringen ble ikke tatt tak i og budsjettet ble vedtatt. I tillegg vedtok styret i HMR å kutte 200 stillinger og ba om en konkretisering av dettet til 24. januar.

Vi forstår at foretaket er i en vanskelig økonomisk situasjon, men det er svært bekymringsfullt at det ikke tas tak i en så tydelig og alvorlig bekymring.

BEKYMRINGEN. Vi frykter nå at Klinikk for psykisk helsevern og rus vil få krav til nedbemanning som går på tvers av politiske styringsmål om å styrke psykisk helsevern og rusbehandling, når det nå skal nedbemannes med 200 stillinger. Man tjener på å kutte stillinger innenfor psykisk helsevern og rusbehandling.

Foretakets økonomiske innsparingskrav er ved inngangen til 2019 på 258 mill. Vi har foretatt en rask beregning med utgangspunktet i økonomirapport med november-tallene fra 2018. De viser blant annet at avvik ved Klinikk for akuttbehandling og Klinikk for kirurgi til sammen tilsvarer 60.8 prosent av foretakets totale økonomiske utfordring. Avvik ved Klinikk for psykisk helsevern og rus og Avdeling for psykisk helsevern for barn og unge tilsvarer til sammen 12,3 prosent av den totale økonomiske utfordringen i foretaket.

Dersom styret, og administrerende direktør, mener at foreslåtte rammefordeling og totalramme er realistisk, vil det som følge av dette være naturlig at effektiviseringstiltak skjer der avvikene skjer. Dersom man ser det nødvendig å effektivisere/nedbemanne i andre klinikker for å dekke merforbruket ved Klinikk for akuttbehandling og klinikk for kirurgi, indikerer dette at man ikke klarer å drifte innenfor de rammene som er foreslått.

VILJEN? I samarbeidsråd ved Klinikk for psykisk helsevern og rus 19. desember 2018 ble det gitt beskjed om at klinikken skulle kutte 38 stillinger. I et møte mellom foretakstillitsvalgte, hovedtillitsvalgte og administrerende direktør samme dag, kom det frem at det var foretatt en anslagsvis beregning ut ifra budsjett. Andre tall var det ikke vilje til å komme inn på.

38 stillinger tilsvarer mye mer enn det som er avviket ved Klinikk for psykisk helsevern og rus. Klinikkens andel av stillingskutt, ut ifra hvor stor del av avvikene klinikken er ansvarlig for, ville tilsvare kutt på 21.8 stillinger, altså omtrent halvparten. Dette er hvis klinikken skal drifte innenfor eget budsjett. Skulle man ha innfridd politiske styringsmål, måtte innsparingskravene ha vært redusert ytterligere.

Også etter beslutning i mai/juni 2018 om å kutte tilsvarende 59 månedsverk, gikk hardt utover klinikk for psykisk helsevern og rus. Selv om klinikkens andel av den totale økonomiske utfordringen i foretaket bare skulle tilsvare 6,4 stillinger, fikk klinikken innsparingskrav tilsvarende 10 stillinger.

VÆR TYDELIG! Det er økonomi som styrer. Foran fag, forsvarlighet og kvalitet. Foran politiske føringer.

Dersom styret, eller administrerende direktør, mener at psykisk helsevern og rusbehandling ikke bør prioriteres, eller at klinikk for kirurgi og klinikk for akuttbehandling har for lite penger, bør det sies høyt. Da kan vi ha en reell diskusjon om det – i stedet for at man forsøker å forkle større kutt i psykisk helsevern og rusbehandling som noe annet enn det det er.

Det som skjer nå, er etter vår oppfatning at det gis ordre ned i linjen om å kutte, i Klinikk for psykisk helsevern og rus tilsvarende 38 stillinger – langt over det som kan forventes ut fra klinikkens avvik – og ber lederlinjen om å utføre og formidle dette til oss tillitsvalgte som om det er et forslag. Ordren utføres ute i klinikken, blir så vedtatt av administrerende direktør, og så argumenteres det med at dette er tiltak som kommer fra klinikkene. Alle spørsmål om fordeling av innsparingskrav blir dysset ned. Det blir ikke presentert noen tall.

DEN GYLNE REGEL? Når Styret og administrerende direktør i Helse Møre og Romsdal unnlater å svare på mine bekymringer som er rettet mot nettopp fordelingen av kutt mellom psykisk helsevern og somatikk, blir vi ytterligere bekymret. Derfor ser vi oss nødt til å uttrykke disse bekymringene tydeligere og etterlyser konkret informasjon:

Hvordan har styret og helseforetaket tenkt å ivareta Den gylne regel – og styrke kvaliteten innenfor psykiskhelsevern?

Mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser lever i gjennomsnitt 20 år kortere, har en forhøyet forekomst av hjerte- karsykdommer, og de har en forhøyet forekomst av selvmord. Psykiske lidelser fører for mange til arbeidsuførhet, rammer ofte tidlig i livet og bidrar derfor til ødeleggelse av mange leveår.

LEDERANSVARET. Psykiske lidelser og ruslidelser kan behandles, men slik rammene er i spesialisthelsetjenesten i dag, kommer mange for sent i behandling grunnet lange ventetider. Det tar for lang tid før riktig diagnose blir stilt og møte med behandler foregår sjeldnere enn anbefalt.

Vi har forståelse for at styret har ansvar for den økonomiske balansen i foretaket, men vi vil poengtere at styret også har ansvar for konsekvensene av de vedtakene de beslutter. En bestilling om kutt på 200 stillinger får konsekvenser. Det er utenkelig at disse kuttene ikke vil påvirke behandlingstilbudet i negativ retning, og at det vil ramme de svakeste pasientgruppene i samfunnet hardt.

Det er et ledelsesansvar å sørge for økonomiske forutsetninger for et godt nok behandlingstilbud. Tilbudet innen psykisk helsevern og rusbehandling er ikke godt nok.

Ingen oppgitte interessekonflikter