Er de brysomme pårørende en del av flokken?

Ønsker vi en tilnærming i behandlingen der små og store i pasientens flokk oppleves så truende for ens egen flokk at en velger å ekskludere og å overse? I så fall rammes pasienten mest. Dette er bekymringsfullt.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Merete Henriksen

Innlegg: Merete Henriksen, pårørende og sosionom, Stavanger

I NOVEMBER ble Shizofrenidagene, som er Nordens største årlige psykiske helsekonferanse, arrangert i Stavanger. Årets tema var «Flokken», et begrep som kanskje først og fremst kobles til Per Fugelli, som blant annet reflekterte slik: «Den lille flokken er familien. Hvis du er så heldig at du har den, kan ingen etat eller profesjon erstatte familien».

Og videre: «Den store flokken er Velferdsstaten, kommunen, fellesskapet vårt hvor vi skal bry oss om hverandre når vi er i svakhet, sykdom, på vei mot død».

«EN RESSURS». På 2000- tallet fikk sykehusene i oppdrag å styrke brukernes stemme inn i rus- og psykiatribehandling, og bruker- og pårørendeperspektivet har etter hvert blitt sentrale begrep i møter med barn, ungdom eller voksne.

Valg av perspektiv i utøving av tjenester til mennesker med psykiske lidelser henger nært sammen med verdi- og menneskesyn. I Helsedirektoratets informasjonsskriv til helsepersonell om pårørendes rettigheter står det:

«Pårørende er en viktig ressurs i behandlingen av personer med psykiske lidelser og pasienter med rusmiddelproblemer. Et godt samarbeid med pårørende er derfor viktig i alt klinisk arbeid med disse pasientgruppene. Det er som hovedregel god praksis å involvere pårørende. Samtykke til å involvere pårørende, bør drøftes jevnlig med pasienten.

DE BRYSOMME? Hvordan kan det da ha seg at pårørende opplever ikke å bli møtt som en ressurs, men som en brysom pårørende som stiller for mange spørsmål? Hvordan kan det ha seg at pårørende opplever ikke å få informasjon til tross for samtykke- erklæringer og til tross for rettigheter som er oppgitt gjeldende regelverk? Hvordan kan det ha seg at pårørende opplever at de ikke får informasjon om diagnoser eller opplæring omkring barnets sykdom? Hvilken kultur har en for møter med pårørende i barne- og ungdomspsykiatrien? Hvor er familieperspektivet?

Jeg ønsker meg helseansatte som har forstått Per Fugellis mange beskrivelser av flokkens betydning i livet, og som forstår hvilke muligheter for god helse som ligger i dette

I kontakt med Fylkesmann og Pårørendeforeninger gis det tilbakemeldinger om at dette er kjente problemstillinger.

SELVINNSIKT. Tidligere leder av Norsk Psykiatrisk forening, Anne-Kristine Bergem, sier: «Hjelpere som ikke er åpne for å få tilbakemeldinger, klarer sjelden å bli bedre. Man blir ikke automatisk en bedre terapeut med tiden eller etter å ha drevet terapi lenge. Skal man bli bedre, må man være kritisk til egen praksis og endre det som trenger endring. Terapeuter bør være interessert i å finne ut hvordan de fungerer som terapeuter, både gjennom tilbakemeldinger fra pasienter og kolleger. Når man først åpner for feedback og venner seg til det, blir det etter hvert ikke så utrygt».

Mitt ønske for årets konferanse var at den skulle bidra til å opplyse og inspirere helseansatte til å ha større fokus på pasientens flokk. Hvordan kan flokken være en ressurs i behandlingen?

TILNÆRMING. Ønsker vi en tilnærming i behandlingen der små og store i pasientens flokk oppleves så truende for ens egen flokk, at en velger å ekskludere og å overse?  Pasienten er i så fall den som rammes mest. Det er bekymringsfullt.

Hos Fylkesmannen sies det at dette er en kjente problemstillinger. Fylkesmannen er statens fremste representant i fylket og skal arbeide for at Stortinget og regjeringens vedtak, mål og retningslinjer blir fulgt opp regionalt og lokalt. Fylkesmannen har et veiledningsansvar og et tilsynsansvar – og har således både et ansvar og ikke minst en mulighet til å sørge for at gjeldende regelverk, når det gjelder samarbeid med pårørende – i større grad blir fulgt.

MED I FLOKKEN? Jeg ønsker meg helseansatte som har forstått Per Fugellis mange beskrivelser av Flokken og dens betydning i livet, og som forstår hvilke muligheter for god helse som ligger i det å være en del av en flokk.

Jeg sendte en henvendelse til ledelsen ved PHBU Stavanger, som dette året har signert utgående post med logoen til Shizofrenidagene og Flokken: – På hvilken måte kan ungdommene hos dere, og pårørende, merke at dere er opptatt av flokken?

Henvendelsen ble aldri besvart, men etter at spørsmålet var stilt, var logoen tatt bort i utgående post til meg. Det gir grunn til bekymring.

Interessekonflikter: Artikkelforfatteren arbeider i Bufetat som rådgiver i Fosterhjemstjenesten, men hun presiserer at synspunktene i artikkelen er hennes egne, og ikke fremmet på vegne av arbeidsgiveren.

Powered by Labrador CMS