GIR RÅD: Overlege Mette Christophersen Tollånes har ledet arbeidsgruppen ved Noklus som har utarbeidet forslag til laboratorieundersøkelser for allmennleger. Foto: NOKLUS

Vil hjelpe allmennlegene å bestille de rette prøvene

En ny, enkel huskeliste viser hvilke undersøkelser som bør bestilles ved ni vanlige og mindre vanlige problemstillinger på legekontoret.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Organisasjonen Norsk kvalitetsforbedring av laboratorieundersøkelser (Noklus) har som formål å bedre kvaliteten på den medisinske laboratorievirksomheten. 
Nå går organisasjonen ut med en huskeliste som de håper skal gjøre hverdagen lettere for allmennlegene og sikre god pasientbehandling.
Minimumslister
– Det er litt i tidsånden at man snakker om overdiagnostikk, sier overlege Mette Tollånes til Dagens Medisin.

Hun har ledet arbeidsgruppen som har jobbet fram anbefalingene. Tollånes henviser til at temaet blant annet nylig har blitt løftet av Legeforeningens kampanje «Gjør kloke valg», som er basert på den internasjonale kampanjen Choosing Wisely.

– Det er viktig å unngå unødvendige prøver, men man bør heller ikke bli så restriktiv og flink til å la være å ta prøver at man glemmer nødvendige prøver. Vi har laget noen minimumslister med forslag som skal passe alle som kommer med en bestemt problemstilling, sier Tollånes.

– Er dette en slags «påbud» om tester som må tas?

– Nei, det er det ikke. Vi har ingen makt eller myndighet til å komme med påbud. Dette er ment som et hjelpemiddel for legene.

Kan komme flere anbefalinger
De ni problemstillingene inkluderer blant annet utredning for overvekt, hypertensjon og årskontroll av diabetes. Hele listen med anbefalinger finner du her.

– Vi har sett på Helsedirektoratets retningslinjer, men også eksisterende forslag fra en del større medisinske laboratorier som allerede har utarbeidet egne anbefalinger. Vi tok utgangspunkt i anbefalingene som allerede fantes og tilpasset dem, sier Tollånes.

Arbeidsgruppen har bestått av spesialister i medisinsk biokjemi, en sykehjemslege og en spesialist i allmennmedisin. Forslagene har også vært på høring blant annet hos Helsedirektoratet, Legeforeningen og i allmennmedisinske miljøer.

– Vi ville komme i gang. Om dette oppleves som nyttig av allmennlegene kan vi gå videre med å sette opp flere forslag.

 «Ung, trett og slapp»
Ved siden av mer tradisjonelle kategorier som demens/kognitiv svikt, inneholder også listen den bredere beskrivelsen «Ung, trett og slapp».

– Dette er en kategori hvor det ikke fantes gode anbefalinger for fra før og det er den vi har diskutert mest. Det er stor forskjell på en eldre person som har gått ned i vekt og er trett og slapp, og en tilsynelatende ung og frisk person som er trett og slapp, sier Tollånes.

– Det er en veldig vanlig problemstilling. Spennet er så stort, alt fra de som er deprimerte og de som har det vanskelig på jobb og skole, til de som har kreft. Da spør legen seg ofte hvor man skal begynne.

Vil hindre at leger overser sykdom
Tollånes understreker at ved mistanke om kreft må legen vurdere å innhente flere prøver. Anbefalingen retter seg mot tilfeller hvor det ikke mistenkes å være alvorlig sykdom inne i bildet.

– Dette er ikke en fasit, men et utgangspunkt for å kunne utelukke ting det er dumt å overse. Det er dumt om unge jenter går rundt med lavt stoffskifte eller B12-mangel uten at man oppdager det og får behandlet det.

– Må ikke velge av gammel vane
I hvert enkelt tilfelle er det viktig at legen gjør tilpasninger med tanke på den enkelte pasients sykehistorie, mener Tollånes. Til syvende og sist er det å ta gjennomtenkte valg det mest avgjørende.

– Det viktigste er at legene har en klar tanke om hvorfor de bestiller akkurat den analysen, at man tenker over hva man vil utelukke og hva man vil lete etter og ikke bare krysser av i skjemaet av gammel vane.

Powered by Labrador CMS