Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

MEKTIGST: Helseminister Bent Høie fikk overlevert karikaturtegningen som bevis på at han er kåret som mektigst i helsetjenesten av Dagens Medisins maktjury. Foto: Vidar Sandnes

MEKTIGST: Helseminister Bent Høie fikk overlevert karikaturtegningen som bevis på at han er kåret som mektigst i helsetjenesten av Dagens Medisins maktjury. Foto: Vidar Sandnes

Bent Høie: Makten min er redusert

Med to statsråder i Helse- og omsorgsdepartementet er Bent Høies makt redusert. Men han avviser sterkt at han er på vei ut av regjeringen.

Annons:

– Dette hører med til den rollen jeg har som helseminister, så det er egentlig bare en konsekvens av at jeg har vært helseminister såpass lenge. Det er klart at i en helsetjeneste som i Norge, som i all hovedsak er offentlig eid og styrt, så bør og skal den øverste politiske lederen ha mest makt, sier Bent Høie om å bli kåret til Helse-Norges mektigste for tredje gang.

Les også: Dette er maktjuryen

– Hvordan vurderer du din egen makt?

– Når man har vært minister en stund har man mer makt fordi makt i bunn og grunn betyr at man har muligheten til å få gjennomført endringer. Det gjøres ikke over natten med en «supertanker» som helsetjenesten er. Når man har makt over tid får man også satt dagsorden over tid, som igjen blir andre aktørers dagsorden, sier Høie.

Les også: Her er de 100 mektigste

– Tenker ikke på ny jobb
Årets maktjury viser til at Høie har opparbeidet seg en sterk posisjon som gjør at han blir lyttet til og respektert. Han hører til på toppen, men under noe tvil, ifølge juryen. Årsaken er at porteføljen hans er halvert etter opprettelsen av eldre- og folkehelseministeren, samtidig som Høie har varslet at han i 2021 forlater politikken for å bli fylkesmann i Rogaland.

– Er du enig i beskrivelsen av deg som en fallende stjerne?

“Jeg håper at tenkningen rundt pasientens helsetjeneste blir stående igjen som en varig endring etter at jeg har gått av”

- Bent Høie

– Selv om jeg har fått en annen jobb kan jeg ikke begynne før om tre år, og jeg bruker ingen tid på å tenke på det. Akkurat da det skjedde var det mange som trodde at jeg var på vei ut, og det forstår jeg. Men hvis jeg får fortsette, og det er det ikke jeg som bestemmer, kommer det relativt fort til å være glemt, sier Høie.

Han gir imidlertid juryen rett i at hans makt har avtatt etter at de ble to statsråder i HOD.

– Pleie, omsorgs- og folkehelsepolitikken er det ikke lenger jeg som styrer. Det er det min kollega Åse Michaelsen som gjør. Det er store og viktige områder i helsepolitikken, og dermed er makten min over helsetjenesten blitt mindre.

Ønsker tre år til
Fem år som helse- og omsorgsminister har ikke fratatt Bent Høie lysten på å sitte tre år til, frem til neste stortingsvalg.

– Jeg har ikke planer om noe annet. Nå skal vi forhåpentligvis inn i regjering med KrF og med det kommer endringer i sammensetningen av regjeringen. Alle i den type posisjon som jeg har vet at ting kan skje underveis, men jeg tenker på ingen som helst måte på å forlate regjeringen. Tvert imot har jeg vært en ihuget forkjemper for å få KrF inn, sier Bent Høie.

– Hva kommer til å stå igjen etter deg som helseminister?

– Uansett hvor lenge jeg blir sittende så håper jeg at tenkningen rundt pasientens helsetjeneste blir stående igjen som en varig endring etter at jeg har gått av. Det gjelder også satsingen på rus og psykisk helse og måten å organisere tjenestene med utgangspunkt i pasientene, slik som pakkeforløpene.

– Det er få saker som har vakt så stort engasjement som debatten om reservasjonsrett for fastleger og senest om endringer i abortloven, begge på din vakt som helseminister. Frykter du at det er dette du først og fremst vil bli husket for?

– Nei, det gjør jeg ikke. Dette er saker som har skapt et veldig engasjement når de blir diskutert, men da vi fant en god løsning i reservasjonsdebatten, så døde den saken fort. Jeg er sikker på at vi finner gode løsninger også i abortsaken, og for Høyre er det helt klart at endringer i loven ikke skal svekke kvinners rettsstilling, sier han.

Ikke i mål
– Har du lykkes med å skape pasientens helsetjeneste?

– Nei, vi er definitivt ikke i mål, og det kommer til å ta tid. Det handler om endringer i en kultur og måten man jobber på. Men vi har etablert pasientens helsetjeneste som en gjennomgående tenkning som ikke bare preger politisk styring, men som går igjen hos de aller fleste aktørene i helsetjenesten. Det er vanskelig å finne en konferanse, møte eller dokument om helse som ikke refererer til pasientens helsetjeneste. 

Om tre år legger helseministeren politikken bak seg, og velger ikke å konkurrere om å bli den neste partileder i Høyre. Det vil han overlate til yngre krefter i partiet.

– Hvorfor ville du bli fylkesmann?

– På et tidspunkt må man gjøre annet, og for meg var det ikke aktuelt å ta en ekstrarunde på Stortinget, og risikere å skyve ut moen av de yngre, flinke fra Høyre i Rogaland. Da denne muligheten dukket opp hadde jeg lyst til å søke fordi det er en jobb der man fortsatt får mulighet til å jobbe med utviklingen av samfunnet. Helse er også en stor del av fylkesmann-jobben, sier han.

 

Kommentarer

Nyheter fra startsiden

Bilde av Nils Fredrik Wisløff og Lisbeth Normann

Helse-Norges mektigste

Strid i juryen om maktvinner1

Bent Høie, Helseminister, Stortinget

Helse-Norges mektigste 2018

Bent Høie: Makten min er redusert

Helse-Norges mektigste 2018

Dette er makteliten i Helse-Norge2

Espen Remme

PENGEMANGEL I HELSE MØRE OG ROMSDAL

Sykehus må betale lønn med kreditt6

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!