FELLES ANBEFALINGER: President Marit Hermansen i Legeforeningen og direktør for arbeidsliv i KS, Tor Arne Gangsø gir tre klare anbefalinger til Kommune-Norge for sikre pasientene gode legetjenester av høy kvalitet. Foto: Vidar Sandnes

Legeforeningen og KS gir felles anbefalinger til kommunene

Kommune-Norge har fått mye kritikk for manglende ledelse av fastlegeordningen og legetjenestene generelt. Nå har Legeforeningen og KS gått sammen for bedre kvalitet og pasientsikkerhet.  

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

I felleskap har de to sentrale aktørene kommet frem til tre anbefalinger til Kommune-Norge. Det er:

Anbefaling 1:
Kommunens helseledelse og legene bør sammen ha en prosess hvor de etablerer og oppdaterer en plan for legetjenesten.

Anbefaling 2:
Kommunens helseledelse og legene bør samarbeide om hensiktsmessig bruk av lokale aktivitets- og kvalitetsdata som forbedrings- og ledelsesverktøy.

Anbefaling 3:
De økonomiske forholdene i samarbeidet mellom kommunene og fastlegene bør være klarlagt i forkant av plan- og systemarbeidet.

Håper på bedre pasientopplevelser og kvalitet
– Vi har i samarbeid utviklet tre anbefalinger for ledelse av legetjenesten, og mener at gjennomføringen av disse anbefalingene sammen vil - uavhengig av kommunestørrelse- kunne bidra til bedre pasientopplevelser, bedre kvalitet og pasientsikkerhet for befolkningen. Vi har tro på at dette kan bidra til å skape en god samhandlingskultur mellom virksomheter i kommunal helse- og omsorgstjeneste, sier president Marit Hermansen i Legeforeningen og direktør for arbeidsliv i KS, Tor Arne Gangsø.  Dagens Medisin møter dem på den store Fastlegekonferansen som arrangeres av Helsedirektoratet i dag. De to er begge blant innlederne på konferansen.

Lite kommunal ledelse av fastlegene
Noe av bakgrunnen for at de to foreningen nå går sammen om felles anbefalinger er blant annet flere rapporter som viser at kommunene i liten grad leder fastlegeordningen. Samtidig har det siste året vært preget av det mange karakteriserer som en fastlegekrise.

Forholdet mellom kommunene og fastlegene som selvstendig næringsdrivende er komplisert Tor Arne Gangsø, direktør for arbeidsliv i KS

– De siste årene har vært krevende for fastlegene og kommunene. Det er vår plikt og vårt ansvar å fortelle om rekrutteringsproblemer og om erfarne fastleger som slutter. Dette er i ferd med å slå bein under en ordning som har vært en av helsetjenestens største suksesser. Nasjonale helsepolitikerne og befolkningen må få vite at det er en krise. De må få vite om den enorme arbeidsmengden og det store ansvaret som tynger fastlegene og kommunene, sier Hermansen.

Samtidig er hun tydelig på at utfordringene må løses, og at det blant annet må skje i et konstruktivt samarbeid mellom KS og Legeforeningen.  KS er av samme oppfatning.

– Fastlegene har fått mer og mer komplisert arbeid per pasient. Dette har skjedd over hele landet. Men det er store variasjoner mellom kommunene. Distriktskommuner og kommuner i sentrale strøk står derfor overfor forskjellige utfordringer, sier Gangsø.

Ulike utfordringer i kommunene
Han legger til at hovedutfordringen i sentrale strøk er omfanget av arbeidsoppgaver, og at fastlegen ikke kan redusere listelengden uten at dette fører til tap av inntekt. I distriktene har mange kommuner allerede kompensert legene økonomisk fordi listene må være kortere. Hovedutfordringen i distriktene er organisering av legevakt.

– Legene har kortere lister enn i sentrale strøk, men hyppig deltakelse i legevakt blir naturlig nok oppfattet som arbeidsbelastende. Næringsgrunnlaget er ofte ikke stort nok til at det er regningssvarende å etablere enda en lege i legevakten, sier Gangsø.

– Anbefalingene deres handler mest om ledelse?

– Vi vet at ledelse er et kritisk punkt og vi vet at ledelse har effekt. Derfor kommer vi med enkle og konkrete grep, svarer de to.

– Fastlegene er kanskje ikke de enkleste å lede?

– Det er en myte, men det er behov for et bredere perspektiv på ledelse av kommunenes medisinske tilbud. Dette er en god start. Vi i Legeforeningen ønsker at flere leger skal påta seg lederoppgaver, sier Hermansen.

– Forholdet mellom kommunene og fastlegene som selvstendig næringsdrivende er komplisert. Da er gode felles mål og planer som er godt forankret hos begge parter nødvendig. Fastlegene er en viktig aktør i de kommunale helse- og omsorgstjenestene, sier Gangsø.

Hermansen påpeker må at det er behov for å integrere legetjeneste tettere med resten av de kommunale helse- og omsorgstjenestene, og at legene og kommunene må få en felles forståelse for utfordringer og løsninger.

– Våre enkle anbefalinger kan være starten på å få dette bedre til fremover, sier Hermansen.

– Det handler om å sette seg sammen og sette felles mål, sier Gangsø.

Både han og Hermansen påpeker at de må finne gode løsninger for kommunene, også fordi det både er og vil fortsette å være krevende med samhandling mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten.

– En godt samordnet kommunehelsetjeneste hvor fastlegene er en naturlig del er en forutsetning for god samhandling i hele helsetjenesten, avslutter de to.

Powered by Labrador CMS