Kort og intensiv behandling gir gode resultater

Kronikk: Andreas Høstmælingen, fagpolitisk direktør i Stiftelsen (RBUP) – Regionsenter for barn og unges psykiske helse, helseregion Øst og Sør

GERD KVALE OG Bjarne Hansen ved Kronstad distriktspsykiatriske senter (DPS) i Helse Bergen har blitt omtalt i Times Magazines liste over de 50 mest innflytelsesrike menneskene innen helse som har innflytelse på amerikansk helsesektor.

Dette gir anledning til feiring og gratulasjoner. Kvale og Hansen har vist til svært gode resultater av sitt intensive og kortvarige behandlingsopplegg. Pasienter som har strevd med nærmest invalidiserende tvangslidelser (OCD) i mange år, har blitt kvitt plagene sine på fire dager.

VIKTIGE VERKTØY. Kvale og Hansen er imidlertid ikke alene når det gjelder god, norsk psykoterapiforskning. Ulike forskningsmiljøer har vist at en rekke terapiformer gir gode behandlingsresultater for mennesker med psykiske lidelser. Vi kan trekke frem eksponering og responsprevensjon ved RBUP Øst og Sør, Angstklinikken på Gaustad, traumefokusert kognitiv atferdsterapi ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) og ved Universitetet i Oslo, NTNUS metakognitive terapi ved NTNU og Modum Bads affektfobi-behandling. Dette er viktig for psykisk helsevern, som over nyttår skal rulle ut pakkeforløp for psykiske lidelser.

Vi har etter hvert mange terapeutiske fremgangsmåter med solid forskningsstøtte, som kan utgjøre spesialisthelsetjenestens verktøykasse. Disse metodene må gjøres tilgjengelig for pasienter, men forskningen gir oss foreløpig ikke grunnlag for å peke på én metode som trumfer resten.

KOMPRIMERT. Kvale og Hansens resultater gir likevel grunn til å stoppe opp litt ekstra ved behandlingsopplegget deres. For det er få som kan skilte med så gode resultater så raskt?

Som oftest får pasienter i psykisk helsevern et tilbud én time i uken. Imidlertid har psykoterapiforskeren Pim Cuijpers funnet at man, ved å gå fra én til to timer i uken, får en betydelig bedre effekt av behandlingen – uavhengig av hvilken metode man bruker.

Kvale og Hansens opplegg dytter det som normalt sett ville ha vært et halvt års behandling – målt i antall timer – inn på fire dager. I stedet for å gå hjem til det vanlige livet etter en kort timesøkt, får man med et slikt opplegg anledning til å fokusere og øve intenst. Det er en grunn til at toppidrettsutøvere drar på treningsopphold. Du finner ikke formen ved å gå langrenn én gang i uken.

FOKUS. Hva er det man øver på i et slikt opplegg? I en såkalt metaanalyse som sammenstiller resultater fra mange enkeltstående forskningsprosjekter, fant Noah Yulish og kolleger ut at en sentral forutsetning for lykkes med terapi er at man faktisk fokuserer på problemet pasienten har. Det høres banalt ut, men er helt sentralt for å forstå hvordan et intensivt og kortvarig behandlingsprogram kan gi så gode effekter.

Det er vanskelig å jobbe med problemer. Kanskje særlig i psykoterapi. Man må gå inn i vanskeligheter som rører ved helt sentrale deler av det man ofte definerer som seg selv, hvordan man ser på verdenen, hvordan man fungerer i møter med andre, hvordan man takler motgang.

EKSPONERING. For å løse slike problemer, må man øve på å endre sine automatiske måter å tenke, føle og handle på. For å gjøre dette, må man stå ansikt til ansikt med det som er vondt og vanskelig, lære seg å oppleve de vanskelige følelsene uten å stikke av, og i stedet jobbe med å håndtere dem på en mer hensiktsmessig måte. Det er dette som på terapispråket kalles eksponering.

Det er først når han er skikkelig sliten og presser seg enda litt til, at idrettsutøveren blir bedre. Og det er først når du øver på å endre det som oppleves vondt og vanskelig, mens det er vanskelig, at du får gode resultater i terapi. Når du går til behandling en gang i uken, kan det ligne litt på å strekke en strikk. Du kan tøye den en del i timen, men kreftene som drar deg tilbake i utgangsposisjon, er sterke når du kommer hjem.

Med et intensivt opplegg som Kvale og Hansens, gjøres det noe med nettopp dette. Man har muligheten til å strekke strikken lenge nok til å skape en ny form som holder. Pasienten konfronteres med problemet sitt og får hjelp til å møte det lenge nok til at vedkommende kan skape en ny strategi som holder – under kontinuerlig veiledning og støtte fra fagfolkene rundt.

BEDRE RAMMER! Når pasientens helsetjeneste skal bygges og pakkeforløpene skal skape ny giv i sykehusene, er det viktig at vi bringer denne lærdommen med oss. Vi må ikke se oss blinde på én fremgangsmåte, men forsøke å se på generelle forutsetninger og rammevilkår som må være til stede for at en rekke behandlingsmetoder skal kunne fungere godt.

God behandling fungerer dårlig hvis vi smører for tynt utover. Antakeligvis er det mye å hente på å skape bedre rammevilkår for nedkortede og intensive behandlingsopplegg – uavhengig av metoden som ligger i bunn.

Ingen oppgitte interessekonflikter