Sammen om å levere – nå!
Helsemyndighetene og Legeforeningen skal nå kartlegge oppgavene fastlegene ikke er kompensert for. Det er en gyllen anledning til å justere Grønn resept-ordningen – slik at fastlegene kan motivere alle til å legge om kostholdet.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Kronikk: Mette Engebretsen, leder for markedstilgang og samfunnskontakt i Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care
NORGE SKAL redusere forekomsten av diabetes med 25 prosent innen 2025. Dessverre er det langt igjen. Kun syv av atten diabetesmål i NCD-strategien er nådd. Verdens helseorganisasjon (WHO) sier: «It’s time to deliver».
Det gjelder for Norge også. For å levere, må vi dra lasset sammen, både helsesektoren, næringslivet og pasientene.
Vi trenger forsterket innsats og nye virkemidler for å møte de store endringene som det norske samfunnet skal gjennom frem til 2025. Med flere eldre øker omfanget av diabetes og samfunnskostnadene. Mennesker med diabetes ønsker å delta i egen behandling, og ny teknologi baner vei for selvhjelpspasienten. Dette må vi legge til rette for slik at fellesskapets innsats, helsepersonellets kompetanse og pasientenes egne ressurser, blir brukt best mulig.
ALVORLIG. Over 400.000 nordmenn har type 2-diabetes. Symptomene er ofte vage. Mange kan ha sykdommen i årevis uten å vite det. Over tid øker det risikoen for alvorlige komplikasjoner. Altfor mange har begynnende komplikasjoner, som nedsatt syn, fare for amputasjoner, hjerneslag, nyresvikt, nerveskader og hjertesvikt, allerede før de er diagnostisert.
I 2012 kostet diabetes den norske staten ti milliarder kroner. Hvis vi ikke tar riktige grep, vil kostnadene stige mer. Mellom 70 og 80 prosent av kostnadene går til å behandle komplikasjoner. Dette er svært alvorlig – ikke minst fordi det kunne ha vært unngått.
Legene får refusjonstakst for å veilede i gode valg, men ikke hvis pasienten bruker medisiner. Det er et paradoks
LIVSSTIL. For å finne de mange ikke-diagnostiserte, bør det gjennomføres kampanjer for å informere om diabetes, og det bør gis tilbud om blodsukkertesting i apotekene og hos fastlegene. Med tidlig diagnostisering kan flere komme i gang med regulering av kosthold, fysisk aktivitet, og medisinering om nødvendig. Få sykdommer er så knyttet til kosthold som diabetes, og få sykdommer har så god effekt av livsstilsendringer.
I 2003 ble Grønn resept innført av daværende helseminister Dagfinn Høybråten. Målet var å motivere pasienter med høyt blodtrykk og type 2-diabetes til å endre livsstil.
PARADOKS. Legene får refusjonstakst for å veilede i gode valg, men legen får ikke refusjon hvis pasienten bruker medisiner. Dette er et paradoks. Gjennom livsstilsendringer kan pasienten redusere bruk, og kanskje slutte med medisiner. Derfor bør taksten også omfatte pasienter som bruker medisiner.
Individuell kostholdsveiledning er viktig for mennesker med type 2-diabetes. Derfor har vi utviklet nettportalen AlleTilbords med en oppskriftsbank basert på Helsedirektoratets kostråd.
Mat og måltid er ikke bare det som ligger på tallerkenen, men også hygge med andre. Oppskriftene i portalen er laget særlig for mennesker med diabetes, men kan også tilpasses andre diagnoser. Den er basert på at hele familien kan spise sammen. Det gjør det enklere å finne sunn og god mat til alle rundt bordet.
Helsemyndighetene og Legeforeningen skal nå kartlegge oppgavene fastlegene ikke er kompensert for. Det er en gyllen anledning til å justere grønn resept-ordningen, slik at fastlegene kan motivere alle til å legge om kostholdet.
BEDRE DATAKVALITET! Gode data er viktig for å beregne sykdomsutvikling og effekt av ulike tiltak. Det gir kunnskap for å forebygge, diagnostisere og behandle bedre. Det kan ha stor betydning for den enkeltes helse, og dataene kan spare samfunnet for store summer.
I motsetning til mange andre helseregistre er diabetesregistret for voksne samtykkebasert. Det betyr at legen må informere og be pasientene om samtykke for å registrere enkle data. I en travel hverdag blir dette ofte ikke prioritert, og registret har ikke den verdien det burde ha. Derfor bør kravet til samtykke erstattes med reservasjonsrett. Dette vil gi bedre datakvalitet, og bedre kunnskap om forebygging, diagnostisering og behandling av diabetes.
Hvis vi skal nå diabetesmålene i NCD-strategien, må vi snart levere. Vi må jobbe sammen. Tidlig diagnostisering, kostholdsveiledning på grønn resept og bedre kvalitet i Diabetesregisteret vil være viktige steg på veien.
Interessekonflikt/disclaimer: Artikkelforfatteren er ansatt i Roche Diagnostics Norge AS, Diabetes Care (en del av Roche-gruppen), som har mer enn 40 års erfaring med utvikling av medisinsk utstyr til egenkontroll og behandling av pasienter med diabetes. Selskapet har hovedkontor i Basel, Sveits og har rundt 92.000 ansatte i mer enn 100 land.
