Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

FLERE KIRURGKVINNER: Kari Erichsen er første kvinnelige avdelingsoverlege for kirurgi på Haraldsplass Diakonale Sykehus. Her sammen med lege i spesialisering Julie Haugland.

FLERE KIRURGKVINNER: Kari Erichsen er første kvinnelige avdelingsoverlege for kirurgi på Haraldsplass Diakonale Sykehus. Her sammen med lege i spesialisering Julie Haugland. Foto: Silje Katrine Robinson

Slik har legenes arbeidsdag endret seg på 20 år

Gastrokirurg Kari Erichsen (46) begynte sin karriere på Haraldsplass Diakonale Sykehus i 1998. 20 år senere møtes Julie Nøss Haugland (28) av helt andre arbeidsmetoder og systemer.

Annons:

I 1998 hadde Kari Erichsen akkurat fått studentlisensen sin, og fikk sin første legejobb ved Haraldsplass Diakonale Sykehus i Bergen. 20 år senere er «ferskingen» blitt sjef for kirurgene ved sykehuset og har blant annet ansvar for opplæringen av Julie Haugland, som akkurat har startet sin karriere ved sykehuset.

Samme dag som Haraldsplass innviet sitt nye, toppmoderne sykehusbygg, har Dagens Medisin invitert dem til en samtale om sykehushverdagen før og nå. Årsaken er at Dagens Medisin fyller 20 år, og derfor gjør et tilbakeblikk på endringer i Helse-Norge i denne perioden.

Mer skjermtid
– En stor omveltning i arbeidshverdagen vår er tiden vi bruker fremfor dataskjermen. Da jeg begynte her hadde vi små bokser med kort oppi på poliklinikkene hvor kirurgene skrev noen få ord om hver pasient, i tillegg til de vanlige pasientjournalene, forteller Erichsen.

Noen år senere kom de første elektroniske pasientjournalene, og etter hvert har det blitt flere og flere IT-systemer. Mer skal dokumenteres og journalføres.

– Når vi er ferdig med en operasjon må vi inn i pasientjournalsystemet og skrive operasjonsbeskrivelse, inn i operasjonsprogrammet for å logge operasjonen, inn i den elektroniske medikamentkurven for å oppdatere pasientens medisiner, og inn i e-reseptsystemet for å skrive ut resepter. Vi har god tilgang på informasjon, men vi bruker også mye tid foran dataskjermen, konstaterer kirurgen.

Les også: Slik gikk det med 1998-kullet

Blitt sin egen sekretær
For 20 år siden dikterte Erichsen og kollegene journalnotater inn på et bånd som gikk videre til sekretæren, og etter en dag eller to lå det i hyllen for korrekturlesing. Legene gjorde sine korrigeringer og returnerte til sekretæren.

– Nå er vi blitt våre egne sekretærer, og gjør flere merkantile oppgaver. Det gir bedre kvalitet på mange områder, men dårligere kvalitet på noen områder, sier kirurgen.

MYE SKJERMTID: Da Kari Erichsen startet sin legekarriere skrev kirurgene operasjonsloggen for hånd. Nå bruker hun en rekke dataprogram i journalføringen.
Foto: Silje Katrine Robinson

– Jeg synes det går for mye tid til slike oppgaver, som går på bekostning av pasientkontakten. Vi bruker mye tid på å logge oss inn i systemene og må skrive kritisk informasjon flere ganger fordi systemene ikke snakker sammen, sier Julie Nøss Haugland, lege i spesialisering (LIS).

Selv om legene er frustrerte over IKT-utfordringer, understreker de at de har fått bedre tilgang på viktig informasjon, også på tvers av sykehusene i Helse Vest. Det betyr mye for pasientsikkerheten.

– Gjennom kjernejournal kan vi se alle resepter pasienten har hentet ut, sier Haugland, som bruker det nye verktøyet daglig.

Generalistene forsvinner
Et annet utviklingstrekk er økt spesialisering.

– Da jeg begynte var det mange generalister som kunne og gjorde alt. Vi har noen få igjen av dem på huset vårt fortsatt, og de er gode å ha. Men også de har blitt spesialister og subspesialister innenfor sine fagfelt. Det er på godt og vondt. For ferske leger er det vanskeligere å komme i gang innenfor kirurgi, men for pasientene er det mest godt fordi vi blir veldig spisset og flinke på det vi driver med.

“Før satt folk i større grad på sine egne tuer og jobbet ”

- Kari Erichsen, kirurg

Selv har Erichsen spesialisert seg på brokkirurgi. Hun har også vært med på overgangen til laparoskopisk kirurgi, det vil si kikkhullsoperasjoner i buken.

– Før gjorde vi hovedsakelig åpen kirurgi, men flere og flere inngrep gjøres nå ved mini-invasiv kirurgi. Når det gjelder tykktarmskreft blir omtrent 90 prosent av operasjonene nå gjort laparoskopisk her ved Haraldsplass, forteller kirurgen. 

Fordelene med kikkhullskirurgi sammenlignet med åpen operasjon er at pasientene får mindre arr på magen, som regel mindre smerter, færre komplikasjoner og kortere sykmeldingstid. Det betyr også effektivisering med mindre liggetid på sykehusene.

– Før var man mer tilbakeholdne, mens vi nå er veldig frempå for at pasientene kommer seg opp og ut. Pasientene skal raskt opp av sengen, gjerne med en gang operasjonen er ferdig og de skal spise så raskt som mulig. Det, sammen med innføring av laparoskopi, gjør at pasientene ligger mye kortere på sykehus. Pasienter som før var inneliggende i én uke, reiser nå hjem etter to til fire dager etter tilsvarende inngrep.

Kravstore pasienter – og leger
Det er ikke bare arbeidsmetoder og sykehusopplevelsen som har endret seg.

– Pasientene er mer informerte enn før, noen er også feilinformerte etter ukritisk googling. Mange av pasientene stiller større krav, som ofte kan være bra. Men noen kommer også med en «fix me» holdning. Vi stiller også større krav til pasientene enn før, sier Erichsen.

NYE VERKTØY: Julie Haugland bruker den mobile arbeidsstasjonen som akkurat er tatt i bruk i det splitter nye sykehusbygget til Haraldsplass Diakonale Sykehus.
Foto: Silje Katrine Robinson

– Ved mye av den kirurgen jeg driver med har vi krav til BMI og absolutt krav om å slutte å røyke for få operasjon. Når vi forklarer bakgrunnen for kravet, så forstår pasientene det og de får en «gulrot». Vi ser at veldig mange, også de som sa de aldri kom til å klare å slutte å røyke, klarer det – og de er så takknemlige, sier Erichsen, som understreker at kravene stilles ved godartet kirurgi, ikke ved kreftkirurgi.

Første kvinnelige avdelingsoverlege
Erichsen mener også at hun og kollegene har blitt bedre på å jobbe sammen, på tvers av fagfelt og yrkesgrupper.

– Før satt folk i større grad på sine egne tuer og jobbet. Nå er det krav om tverrfaglighet og vi jobber tettere sammen, blant annet med anestesilegene, kreftlegene og klinisk ernæringsfysiologer.

På veien mot å bli spesialist har Erichsen også arbeidet ved Haukeland universitetssykehus, Haugesund sjukehus og Førde sentralsjukehus. Nå er hun tilbake på Haraldsplass som avdelingsoverlege for kirurgiske avdeling, som den aller første kvinnen.

– Det er blitt mange flere kvinnelige leger og ledere, men innenfor kirurgi har man ikke kommet like langt som på andre fagfelt, sier Erichsen.

– Må bevise mer
I 1998 var 30 prosent av yrkesaktive leger kvinner, mens kvinnene i dag er i flertall. Også innenfor kirurgi har kvinneandelen vokst, selv om de fortsatt bare utgjør om lag 20 prosent innenfor blant annet gastrokirurgi og generell kirurgi. Selv om Erichsen har vært i mindretall blant mannlige kolleger, har hun følt seg inkludert i miljøet.

– Jeg har hele tiden følt at jeg har vært stilt på lik linje. Men samtidig kan man som kvinne føle at man må bevise mer før man blir ansett som like god som menn. Det er noe med disse mannfolkene i hvit frakk som har en egen autoritet.

Les også: – Mannlige og kvinnelige kirurger trenger litt ulik veiledning

Julie Haugland har valgt urologi som sitt spesialfelt, et felt med tradisjonelt få kvinner, selv om flere kvinner nå velger å spesialisere seg i prostataplager, trange forhuder og blærekreft. Som ny lege, året etter «metoo-stormen», spør vi hvordan hun opplever kulturen.  

– Jeg har ikke opplevd slike tendenser her, sier hun.  

JulieHaugland-KariErichsen02.jpg

20 ÅR MELLOM: Kirurg Kari Erichsen var blodfersk lege i 1998, mens Julie Haugland startet sin karriere ved Haraldsplass Diakonale Sykehus 20 år senere. 

Hierarkiet består
Mens arbeidsverktøy og metoder har endret seg, er det også mye som består. Både den ferske og erfarne legen vektlegger betydningen av læring gjennom mester-svenn-modellen i det tradisjonelle sykehus-hierarkiet.

– Det er gjennom den voksne fagstøtten vi lærer, så jeg håper det vil fortsette å stå ved i sykehusene. Det er rom for endring og for å være kritisk til systemer, og det hender at når jeg har lært noe nytt, så spør jeg sjefen min om hva han tenker om det, så snakker vi om det og diskuterer det. Men man gjør aldri noe nytt på egenhånd, sier Haugland.

Legene konstaterer at medisinen går fremover og at de kan hjelpe langt flere pasienter i dag enn for 20 år siden.

– For meg personlig, som var blodfersk for 20 år siden, er det godt å ha den tryggheten når man har blitt god på noe, og kan utstråle dette overfor pasientene, sier Erichsen.

Relaterte saker

Kommentarer

  • lege 19.11.2018 11.37.25

    Vår erfaring: pasientene har fortsatt for lite makt- i betydningen blir feid av når de forsøker å formidle vesentlig info om symptomer, opplever stadig at journalene er mer forsvar for helsepersonells (ikke bare leger) arbeid - med direkte feilaktige opplysninger, utelatte opplysninger, problemer med å få slettet opplysninger som har bakgrunn i mistro mot pasientenes fremstilling av EGNE symptomer osv.Fortsatt bagatellisering, psykologisering, forutinntatthet og fordommer og mye leger med maktbehov på bakgrunn i dårlig selvfølelse og avvikende personlighetstrekk og ditto verdisyn. Men kanskje ikke så rart; legeyrket går i arv; ubehagelige personlighetstrekk går i arv. UiO skal endre opptakskrav til medisin. Kanskje det vil hjelpe. Men jeg stemmer for psykoterapi for helsepersonell. Og så det er sagt: Det er faktisk grupper som gjennomgående har mer uheldige personlighetstrekk enn legene: fysioterapeutene er godt kjent problem, hos Pasientombud og tilsynsmyndigheter.

  • Vidar Rødsjø 19.11.2018 17.02.00

    Beste innlegget jeg har lest er ditt svar i kommentarfeltet. Hadde flere leger hatt din innstilling hadde helsevesenet vært mye bedre.

Nyheter fra startsiden

Bilde av Nils Fredrik Wisløff og Lisbeth Normann

Helse-Norges mektigste

Strid i juryen om maktvinner1

Bent Høie, Helseminister, Stortinget

Helse-Norges mektigste 2018

Bent Høie: Makten min er redusert

Helse-Norges mektigste 2018

Dette er makteliten i Helse-Norge2

Espen Remme

PENGEMANGEL I HELSE MØRE OG ROMSDAL

Sykehus må betale lønn med kreditt6

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!