Sykehusenes utbetalinger knyttes til helsedata-registrering

Målet er at sykehusene skal bli flinkere til å rapportere inn data til kvalitetsregistrene. Riksrevisjonen har tidligere påpekt store mangler ved mange av helseregistrene.

– God dekningsgrad og god datakvalitet er helt avgjørende for at resultatene skal være representative for pasientgruppen. Dekningsgraden blir stadig bedre, men det er fortsatt bare 24 av 53 registre som har over 80 prosent dekningsgrad på individnivå, sa helseminister Bent Høie da han tirsdag åpnet det årlige seminaret for kvalitetsregistre i Oslo.

Målet er at kvalitetsregistrene skal øke dekningsgraden til minst 80 prosent, og Høie konstaterer at det fortsatt er en «jobb som må gjøres».

12 registre
– Å sette av tid til å registrere data må bli en selvfølgelighet i det daglige pasientarbeidet. Og det er lederens ansvar at det blir det. Så vet både dere og jeg at hverdagene er travle og at det er mange som forventer mye av både ansatte og ledere i helsetjenesten. Derfor skal vi sørge for at det lønner seg å rapportere inn data til registrene våre, sa Høie på seminaret der resultatene fra nasjonale medisinske kvalitetsregistrene ble presentert tirsdag.

Han varsler at han har gitt Helsedirektoratet i oppdrag å innføre økonomiske incentiver for bedre dekningsgrad. Fra neste år skal 12 registre delta i en toårig prøveordning der de regionale helseforetakene mottar innsatsstyrt finansiering (ISF) for hver registrerte pasient i kvalitetsregistrene.

Dagens Medisin har tidligere fortalt at regjeringen har jobbet med å få på plass dette tiltaket, og lederen for Nasjonalt servicemiljø for medisinske kvalitetsregistre, Eva Stensland, uttalte da at hun hadde tro på tiltaket.

– Jeg er veldig glad for at vi nå kommer i gang med dette, sier Høie.

Meldeplikt for helsepersonell
Samtidig varslet helseministeren at han tirsdag sender den nye forskriften om medisinske kvalitetsregistre på høring. Her foreslår han at helsepersonell skal ha plikt til å melde inn relevante opplysninger i registre med nasjonal status.

Regjeringen foreslår også unntak fra samtykkekravet for å registrere opplysninger.

– Registrene skal som utgangspunkt fortsatt være samtykkebasert, men vi åpner for unntak fra kravet om samtykke når det er nødvendig av hensyn til datakvalitet og dekningsgrad.

Reservasjonsrett for pasienter
Dataene skal altså registreres som utgangspunkt, så kan pasienten heller reservere seg i etterkant.

– Pasienter vil få tilgang til å motsette seg at opplysningene blir benyttet etter at de er registrert. DE får altså en reservasjonsrett, sier Høie, som understreker at forslaget er i tråd med EUs nye personvernregler.

Han oppfordrer helsepersonell til å engasjere seg i debatten og gi innspill i høringsrunden som varer frem til 20. februar.