Det haster å effektivisere
Behovene i kommunal helse- og omsorgstjenesten vil bli større – og det haster å effektivisere informasjonsflyten og styrke samhandlingen mellom fastleger og spesialisthelsetjenesten slik at systemene snakker bedre sammen.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Innlegg: Karl Stener Vestli, divisjonsdirektør for strategi i Direktoratet for e-helse
I DAGENS MEDISIN (17/2018) spør Wenche Malmedal og Sven-Anders Haugtomt fra Pensjonistforbundets helse- og sosialutvalg om hvorfor det tar så lang tid å modernisere pasientjournalene i kommunal helse- og omsorgstjeneste.
Vi i Direktoratet for e-helse kjenner oss igjen i beskrivelsen. Pasienter må i for stor grad ta med seg sin egen helsehistorie fra en helseinstitusjon til en annen. Helsepersonell har ofte ikke god nok informasjon om pasienten. Behovene i kommunal helse- og omsorgstjenesten vil bli større og det haster å få effektivisert informasjonsflyten i kommunene og øke samhandlingen mellom fastleger og spesialisthelsetjenesten, slik at systemene «snakker bedre sammen».
I GANG OM SEKS ÅR? Direktoratet for e-helse anbefalte derfor i juli i år at det bør etableres en løsning for helhetlig samhandling i helsetjenesten og en felles journalløsning for kommunal helse- og omsorgstjeneste. Anbefalingen er nå til ekstern kvalitetssikring og vi jobber for å få en beslutning i 2020.
Malmedal og Haugtomt påpeker korrekt at en slik anskaffelse dermed først kan starte i 2021, noe som betyr at den første kommunen trolig ikke er i gang før 2024. Hvorfor tar det så lang tid?
ORGANISERINGEN. Forklaringen kan oppsummeres slik: En rekke offentlige utredninger har konkludert med det samme: Måten helsesektoren er organisert på i dag, og hvordan journalløsninger anskaffes og forvaltes, har gitt oss svært mange ulike løsninger. Disse snakker ikke godt nok sammen og understøtter dermed for eksempel ikke helhetlige pasientforløp på tvers av flere virksomheter.
Beslutninger og finansiering krever nye modeller. Dette er nybrottsarbeid og krever modning og tid
Felles løsninger på tvers av helsevirksomhetene krever derfor at vi finner nye måter å både samarbeide og samhandle på. Beslutninger og finansiering krever nye modeller. Dette er nybrottsarbeid. Vilje og evne til endring av disse strukturene krever modning og tid. Likevel ser vi allerede resultater av arbeidet som er lagt ned de siste årene: E-resept er et eksempel på en felles løsning på tvers av etablerte strukturer som har gitt gevinster både for helsepersonell og pasienter.
SIKKERHET OG LOVVERK. Før 2015 var det hindringer i regelverket for å dele helseinformasjon mellom helseinstitusjoner. I 2015 kom en ny pasientjournal-lov som la bedre til rette for informasjonsdeling mellom helsepersonell i ulike virksomheter.
Direktoratet for e-helse har med utgangspunkt i denne endringen arbeidet sammen med hele helse- og omsorgssektoren, og vi tar trinnvise steg i retning av økt samhandling. Også her ser vi resultater: Muligheten for helsepersonell til å se og oppdatere journalopplysninger er et godt eksempel på effektivisering gjennom digitalisering.
Digitalisering støtter opp under en nødvendig innovasjonsprosess i helsesektoren. Dette er en kontinuerlig utvikling som tar tid og koster penger. Vi har allerede begynt å høste gevinster innen effektivisering og sikkerhet. Vi er utålmodige etter å realisere enda flere.
Ingen oppgitte interessekonflikter
Kronikk og debatt/Legeliv, Dagens Medisin 19/2018
