Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Digitale tjenester er løsningen

Digitale helsetjenester kan gjøre nordmenn friskere, spare Norge for milliarder av kroner – og lette trykket i den medisinske førstelinjen. I den kommende digitale helserevolusjonen er det mulig å bygge en sterk norsk industri på tvers av sektorer.

Annons:
Lars Gullestad

Innlegg: Lars Gullestad, medisinsk ansvarlig i Eyr, fastlege og daglig leder for Colosseumklinikken Medisinske Senter
Karl Martin Lind, gründer av Eyr og administrerende direktør

VI MERKER PRESSET i alle deler av helsevesenet. En aldrende befolkning fører til økte kostnader og høyere arbeidsbelastning. Fastlegene er overarbeidet og underbemannet, og selv ordningens initiativtakere tror alt kan rakne. Smitteeffekten på tilgrensende ledd i helsetjenesten er stor. Legeforeningen advarer om at legevakttjenesten behandles som «en døgnåpen fastlege», med fare for fatale feil som følge.

Norge har en mulighet til å lette på trykket. Den konvensjonelle visdommen om at helse og omsorg alltid leveres best over et skrivebord, er langsomt i ferd med å oppdateres.

LØSNINGER OG RÅD. Her er tre områder der digitale helsetjenester kan bidra med løsninger i helsevesenet. Og tre råd om hvordan vi skal ta neste skritt.
• Raskere rutineundersøkelser: Accenture har i en fersk rapport fått stor oppmerksomhet. De beregnet at mer strømlinjeformede legebesøk, som følge av digitale tjenester, i gjennomsnitt sparer fem minutter per konsultasjon. I Norge var det i fjor 14,4 millioner fastlegekonsultasjoner. Matematikken er enkel: En slik tidsbesparelse tilsvarer cirka 600 årsverk, en betydelig andel av de 4800 fastlegene vi har i dag.
• Den enkle oppfølgingen: Videokonsultasjonstjenester lar pasienten ha legetime på mobilen, og lege, pasient, spesialister og andre, kan via en plattform møtes og dele informasjon og filer trygt. Accenture konkluderer med at hvis bare halvparten av timene som eksempelvis er tilknyttet oppfølging av høyt blodtrykk, kan gjøres gjennom digitale tjenester, ville det spare førstelinjen i helsevesenet for svært mange timer.
• Den ansvarlige pasienten. Selvbehandling og oppfølging av kroniske sykdommer er et tredje felt der digitale helsetjenester kan lette trykket på førstelinjen. Via videokonsultasjoner kan oppfølging av operasjoner gjøres mer behagelig og mindre belastende hjemme. Bare for diabetespasienter anslår Accenture en tidsbesparelse for amerikanske allmennpraktikere på 11.9 millioner timer årlig. Tilsvarende tall for Norge ville ha vært på 165.000 timer, fordelt på 4800 fastleger – ikke ubetydelige tall.

NASJONAL INDUSTRI? Det globale helseteknologimarkedet er ubegrenset og uavhengig av konjunkturer. Norge har fantastiske gründermiljøer og klynger som gang på gang har demonstrert at vi kan være et testmarked for teknologiinnovasjon, på tross av at finansiering av oppstartsselskaper i Norge er begrenset. Mange sliter med å komme inn som leverandør hos norsk helsevesen og må til utlandet for å få gjennomslag.

Karl Martin Lind

Helseforetak i Norge og Danmark har med vekslende hell valgt store, og svært dyre internasjonale leverandører for å løse helsevesenets digitale ambisjoner. I den kommende digitale helserevolusjonen har vi mulighet til å bygge en sterk norsk industri på tvers av sektorer. Samtidig sørger vi for at sensitiv helseinformasjon forblir godt beskyttet i Norge. Skulle man likevel velge utenlandske leverandører, bør man som minimum sørge for at de har gjenkjøpskontrakter med Norge.

TENK NYTT! Litt for ofte fremstilles nye digitale helsetjenester nærmest som en antitese til god, omsorgsfull helse. De kritiseres i Dagens Medisin for blant annet å skape behov som ikke eksisterer.
Mange av oss som jobber i helsevesenet, ser derimot hvordan digital helse kan bedre pasientreisen og frigjøre arbeidskapasitet. Vi stiller oss bak Geir Godager, som forsker på fastlegeordningen ved UiO og mener det er «rart at de som er høyt på banen for å kritisere dette, er de samme som sier at fastlegene er overarbeidet».

Vi ser også at leger som aldri har møtt pasienter over videosamtale, ganske skråsikkert uttaler seg i mediene om teknologien.

Les også: Tvil om videolegetjenester

LEGER SOM DRIVKRAFT. En faktor som er fremtredende i land som ligger langt fremme i det digitale helseløpet, som Sverige og Storbritannia, er at legene selv driver utviklingen. Dette er også ett av de viktigste temaene på konferansen E-helse i Norge (EHIN) denne uken.

“Den konvensjonelle visdommen om at helse og omsorg alltid leveres best over et skrivebord, er langsomt i ferd med å oppdateres”

Under fjorårets EHIN-konferanse sa Keith McNeil, inntil nylig Chief Clinical Information Officer i National Health Service i England – verdens femte største arbeidsgiver – at et godt helsevesen vil være like avhengig av god IT som av stetoskopet. Derfor trengs legene som fremste drivkraft. Først da kan vi som land virkelig få de fordelene som digital teknologi bringer for å øke helsevesenets kvalitet, effektivitet, og pasientresultater – og dreie fokus på helse over i en mer bærekraftig retning.

Interessekonflikt/disclaimer: Eyr er en norsk gründerbedrift som tilbyr videokonsultasjon med lege på mobil. Løsningen har et fildelingssystem som gjør det enkelt og sikkert å utveksle medisinsk informasjon mellom pasient, lege og eventuelt andre aktører. Virksomheten tilbyr ogå resept på reisevaksiner og influensavaksine.

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 4 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Sykehuslege 13.11.2018 11.51.01

    Digatalisering kan aldri løse noen verdens problemer så lenge den som bestiller tjenestene og programvaren ikke vurderer hvor vidt programmvaren er effektiv for sluttbrukeren. Så lenge den såkalte ledelsen er mest opptatt av å bruke disse verktøyene til kontrollformål ( helt uten å ta hensyn til mangler knyttet til validitet og kvalitet av de data som danner grunnlaget for kontrollvirksomheten), vil vi bare se økte kostnader knyttet både til innkjøp og bruk av digitale verktøy. Det er helt ufattelig at at ikke den såkalte ledelsen i større grad tar inn over seg at personalkostnader er den desidert største utgiftsposten i et hvert helsesystem. Mon tro hvor mye koster det året at helsepersonel må logge seg inn i flere nivåer og må åpne tre programmer for å få se svaret på en f.eks en urinstix. Overlappende funksjonalitet, unehjelpelig brukergrensesnitt og ufattelig treghet i programvaren ser man f. eks med Meravision.

  • Sykehuslege 13.11.2018 12.09.34

    Så har vi et program som Imatis som ikke løser en reel oppgave, men er et rent kontrollverktøy for den såkalte ledelsen. Dette pålegges helsepersonell og bruke. Det gjør de selvfølgelig meget motvillig, da programmet ikke gir noen gevinst i klinisk virksomhet. (Å true med skriftelig advarsel er for øvrig ikke god ledelse.) Kontrollverdien er også tvilsom. Helsetilsynet suller rundt med sine systemtilsyn uten å bry seg en tøddel med at systemene de føre tilsyn med i stor grad er illusoriske. ( som Triagesystemer som bryter konsekvent sammen når mottaket er travelt) Samrøret med sykehusbyråkratiet blir parodisk. Igjen står helseperonell, som må gjøre jobben var. Vi ser at det er umulig på den måten systemet legger opp til. Respekten for systemet og de pålegg vi møtes med er derfor borte. Det virket som den såkalte ledelsen i liten grad bryr seg om pasientene. Jeg jobber for pasientene og ikke for det dysfunksjonelle og kurrumperte systemet.

  • lege 13.11.2018 11.16.30

    Helsenorge går til et visst varmt sted. Og dette hjelper ikke. Vi har problemer - og disse skyldes også leger. Legene går over til ledelsens side og tvinger LISleger og overleger til ikke å få lunch, ikke å få adminstrasjonstid og jobbe overtid gratis. Legene som tvinger, er seksjonsoverleger som tvinges av avdelingssjefen- og så har du andre leger med ett bein i hver leir som er delvis kliniker og delvis adm.: de påtar seg uendelige mengder av arbeid - på vegne av andre- uten ressurser. Det er legenes personlighet her som er problemet. Man kanikke ha leger som ikke protesterer. Vi trenger rebellene. Se fryktkulturen og det vanvittige nå ved Bærum sykehus: Ledelsen ved en stor avd. nekter å betale overtid til utslitte overleger hvor sekjsonsoverlegene er lydige nikkedukker og bare sparker nedover. Selv dytter seksj.overlegene eget arbeid over på de under seg og jobber HELPRIVAT flere steder på kveldstid pga. høyt pengeforbruk. Overtiden kalles "innarbeidingstid": ulovlig. Sjekk , DM

  • Bjørn Løndalen 13.11.2018 09.39.31

    Etter all sannsynlighet kan dette heller ikke brukes dersom konsultasjonen krever henvisning videre. Spesielt til radiologisk undersøkelse stille Strålevernforskriften krav om undersøkelse av pasienten. Vi avventer foreløpig et svar fra Statens Strålevern og HDir omkring muligheten til å henvise basert på videokonsultasjon, men muntlig foreløpig svar fra HDir er at dette nok ikke er en gyldig henvisning.

  • Fredrik Næss, fastlege 12.11.2018 21.59.19

    Dårlig skjult, men helt gratis, snikreklame i avgivelsen av Interessekonflikter der altså. Resten av teksten var forutsigbar med de vanlige hyperoptimistiske regnestykkene

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!