Digitale tjenester er løsningen

Digitale helsetjenester kan gjøre nordmenn friskere, spare Norge for milliarder av kroner – og lette trykket i den medisinske førstelinjen. I den kommende digitale helserevolusjonen er det mulig å bygge en sterk norsk industri på tvers av sektorer.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Lars Gullestad

Innlegg: Lars Gullestad, medisinsk ansvarlig i Eyr, fastlege og daglig leder for Colosseumklinikken Medisinske Senter
Karl Martin Lind, gründer av Eyr og administrerende direktør

VI MERKER PRESSET i alle deler av helsevesenet. En aldrende befolkning fører til økte kostnader og høyere arbeidsbelastning. Fastlegene er overarbeidet og underbemannet, og selv ordningens initiativtakere tror alt kan rakne. Smitteeffekten på tilgrensende ledd i helsetjenesten er stor. Legeforeningen advarer om at legevakttjenesten behandles som «en døgnåpen fastlege», med fare for fatale feil som følge.

Norge har en mulighet til å lette på trykket. Den konvensjonelle visdommen om at helse og omsorg alltid leveres best over et skrivebord, er langsomt i ferd med å oppdateres.

LØSNINGER OG RÅD. Her er tre områder der digitale helsetjenester kan bidra med løsninger i helsevesenet. Og tre råd om hvordan vi skal ta neste skritt.
• Raskere rutineundersøkelser: Accenture har i en fersk rapport fått stor oppmerksomhet. De beregnet at mer strømlinjeformede legebesøk, som følge av digitale tjenester, i gjennomsnitt sparer fem minutter per konsultasjon. I Norge var det i fjor 14,4 millioner fastlegekonsultasjoner. Matematikken er enkel: En slik tidsbesparelse tilsvarer cirka 600 årsverk, en betydelig andel av de 4800 fastlegene vi har i dag.
• Den enkle oppfølgingen: Videokonsultasjonstjenester lar pasienten ha legetime på mobilen, og lege, pasient, spesialister og andre, kan via en plattform møtes og dele informasjon og filer trygt. Accenture konkluderer med at hvis bare halvparten av timene som eksempelvis er tilknyttet oppfølging av høyt blodtrykk, kan gjøres gjennom digitale tjenester, ville det spare førstelinjen i helsevesenet for svært mange timer.
• Den ansvarlige pasienten. Selvbehandling og oppfølging av kroniske sykdommer er et tredje felt der digitale helsetjenester kan lette trykket på førstelinjen. Via videokonsultasjoner kan oppfølging av operasjoner gjøres mer behagelig og mindre belastende hjemme. Bare for diabetespasienter anslår Accenture en tidsbesparelse for amerikanske allmennpraktikere på 11.9 millioner timer årlig. Tilsvarende tall for Norge ville ha vært på 165.000 timer, fordelt på 4800 fastleger – ikke ubetydelige tall.

NASJONAL INDUSTRI? Det globale helseteknologimarkedet er ubegrenset og uavhengig av konjunkturer. Norge har fantastiske gründermiljøer og klynger som gang på gang har demonstrert at vi kan være et testmarked for teknologiinnovasjon, på tross av at finansiering av oppstartsselskaper i Norge er begrenset. Mange sliter med å komme inn som leverandør hos norsk helsevesen og må til utlandet for å få gjennomslag.

Karl Martin Lind

Helseforetak i Norge og Danmark har med vekslende hell valgt store, og svært dyre internasjonale leverandører for å løse helsevesenets digitale ambisjoner. I den kommende digitale helserevolusjonen har vi mulighet til å bygge en sterk norsk industri på tvers av sektorer. Samtidig sørger vi for at sensitiv helseinformasjon forblir godt beskyttet i Norge. Skulle man likevel velge utenlandske leverandører, bør man som minimum sørge for at de har gjenkjøpskontrakter med Norge.

TENK NYTT! Litt for ofte fremstilles nye digitale helsetjenester nærmest som en antitese til god, omsorgsfull helse. De kritiseres i Dagens Medisin for blant annet å skape behov som ikke eksisterer.
Mange av oss som jobber i helsevesenet, ser derimot hvordan digital helse kan bedre pasientreisen og frigjøre arbeidskapasitet. Vi stiller oss bak Geir Godager, som forsker på fastlegeordningen ved UiO og mener det er «rart at de som er høyt på banen for å kritisere dette, er de samme som sier at fastlegene er overarbeidet».

Vi ser også at leger som aldri har møtt pasienter over videosamtale, ganske skråsikkert uttaler seg i mediene om teknologien.

Les også: Tvil om videolegetjenester

LEGER SOM DRIVKRAFT. En faktor som er fremtredende i land som ligger langt fremme i det digitale helseløpet, som Sverige og Storbritannia, er at legene selv driver utviklingen. Dette er også ett av de viktigste temaene på konferansen E-helse i Norge (EHIN) denne uken.

Den konvensjonelle visdommen om at helse og omsorg alltid leveres best over et skrivebord, er langsomt i ferd med å oppdateres

Under fjorårets EHIN-konferanse sa Keith McNeil, inntil nylig Chief Clinical Information Officer i National Health Service i England – verdens femte største arbeidsgiver – at et godt helsevesen vil være like avhengig av god IT som av stetoskopet. Derfor trengs legene som fremste drivkraft. Først da kan vi som land virkelig få de fordelene som digital teknologi bringer for å øke helsevesenets kvalitet, effektivitet, og pasientresultater – og dreie fokus på helse over i en mer bærekraftig retning.

Interessekonflikt/disclaimer: Eyr er en norsk gründerbedrift som tilbyr videokonsultasjon med lege på mobil. Løsningen har et fildelingssystem som gjør det enkelt og sikkert å utveksle medisinsk informasjon mellom pasient, lege og eventuelt andre aktører. Virksomheten tilbyr ogå resept på reisevaksiner og influensavaksine.

Powered by Labrador CMS