Vi trenger karakterene
Norsk medisinstudentforening ønsker kjønnskvotering. Det medisinske fakultet (DMF) ved Universitetet i Oslo (UiO) vil ha egnethetstest. Hva skjedde med karakterene fra videregående?
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Ole Marius Gaasø, medisinstudent ved UiO og tidligere sentral tillitsvalgt ved Norsk medisinstudentforening
DET ER MANGE som ikke er fornøyd med medisinstudentene våre for tiden. Enten er det kjønnsfordelingen som ikke er representativ for befolkningen, eller så er visst ikke personlige egenskaper vektlagt i tilstrekkelig grad ved opptak.
Under Legeforeningens landsstyremøte i mai fikk Norsk medisinstudentforening (Nmf) igjennom sin kampsak om kjønnskvotering på minst 40 prosent. Samtidig vil Det medisinske fakultet (DMF) ved Universitetet i Oslo (UiO) nå sette i gang et prøveprosjekt med egnethetstester ved opptak til studiet.
Begge metodene innebærer at man innenfor karakterintervaller nær inntaksgrensen altså vil vurdere helt andre egenskaper enn oppnådde poeng.
KLASSE. Kjønnskvotering vil ikke gi et mer representativt helsevesen fordi det ikke er kjønn som skiller legepopulasjonen fra resten av samfunnet. Det er klasse. Selv om kjønnsbalansen skulle ha vært femti–femti, ville legepopulasjonen fortsatt ha vær dypt ikke-representativ. Legene er, ifølge sosiologene Nordli Hansen og Strømme i boken «Elite og klasse i et egalitært samfunn», en av de klassiske eliteprofesjonene, med høy reproduksjon fra generasjon til generasjon.
Kjønnskvotering er en urettferdig hvilepute, der man velger ut studenter basert på kjønn fremfor prestasjoner
Kjønnskvotering er i så måte en hvilepute: En urettferdig hvilepute der man velger ut studenter basert på kjønn fremfor prestasjoner. Identitetspolitikk har ødelagt amerikansk politikk, ikke la det ødelegge opptaket til medisinstudiet.
HALVGOD LØSNING. Kun intervjuer vil gjøre det mulig å skille søkere på menneskelige egenskaper. Egnethetstesten uniTEST, som DMF vil innføre ved UiO, forteller oss derimot ikke noe vi ikke vet fra før. Testen, som skal måle kvantitative, kritiske og verbale egenskaper, måler ikke noe annet enn karakterer allerede har målt over tre år på videregående skole. Og her skal man jo faktisk skille utvalgte søkere ved å se bort ifra karakterene deres.
Å gjennomføre intervjuer av en stor andel av søkerne, som ville ha vært mye mer ressurskrevende, er selvfølgelig uaktuelt. Så hvorfor velge en halvgod løsning som også har en pris?
KARAKTERER FUNGERER! Ikke bare er poeng fra videregående skole det aller beste verktøyet vi har for å predikere om en student klarer å gjennomføre medisinstudiet, men det er også helt rettferdig. Gjennom år, og flere eksamener, har skoleeleven vist at hun makter å prioritere, disponere tid og gjennomføre flere fag med toppkarakterer.
Om studenten skulle vise seg å ha svake personlige egenskaper, så får fakultetet ta tak i dette med skikkethetsvurdering etter studiestart.
Kronikk og debatt, Dagens Medisin 19/2018
