Klinikkledere på usikker grunn

Kan klinikklederne ved OUS få fagmiljøer til å samarbeide og styre miljøer som har dobbeltfunksjoner, uten å måtte rive bygninger?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Helge Waal

Innlegg: Helge Waal, pasient, overlege og professor emeritus

NORGE PREGES FOR tiden av en slags smittsom overtro: Sentralisering og sammenslåing skal skape bedre tjenester. Ett av de mer uforståelige eksemplene er nedlegging av sykehuset på Ullevål til fordel for et gigantsykehus på Gaustadjordene. Planene er møtt med omfattende kritikk fra en rekke faglige miljøer.

Imidlertid overses – eller møtes –kritikken fra fagmiljøene med skinnargumenter. Et ferskt eksempel kom i Aftenposten 19. oktober 2018, da «samtlige klinikkledere» ved Oslo universitetssykehus (OUS) gikk ut med støtte til planene om å nedlegge Ullevål sykehus. Hovedargumentet var at «samling av fagmiljøene på tre steder» skaper nødvendige «samarbeidsarenaer» for «bedre behandling og bedre pasientopplevelser».

MÅ VI BYGGE – OG RIVE? Kjære vene klinikkledere: Det er da ikke slik at man ikke kan skape arenaer uten å måtte rive og bygge. Fagmiljøer kan flytte sammen eller skape arenaer for samhandling uten samboskap slik flere har gjort de senere årene – ofte i eksisterende bygninger.

Klinikklederne beskriver at det har skjedd samling av «lik behandling på ett sted» med gode resultater. Også dette har skjedd uten mastodontbygg. «Vi har fortsatt splittede fagmiljøer», skriver klinikklederne.

Andre har klart å samle fagfolk – uten byggmestertilnærminger

Dette mener de at de ikke kan løse uten å bygge og å nedlegge.

FUNKSJONELT SAMARBEID. Andre har klart å samle fagfolk på andre måter. Det samme gjelder mål som å etablere tverrfaglige team og integrerte tverrfaglige funksjoner – noe flere avdelinger på Ullevål har klart uten byggmestertilnærminger.

Jeg behandles for tiden i Kreftsenteret ved Ullevål sykehus i et elastisk og funksjonelt samarbeid med urologisk avdeling i Aker sykehus, også en del av Oslo universitetssykehus. Samarbeidet er effektivt og profesjonelt – og omfatter til og med Diakonhjemmet sykehus.

GODE OPPLEVELSER. Klinikklederne er opptatt av pasientopplevelser. Jeg savner et eneste eksempel på at store enheter og nye bygg skaper slike «gode opplevelser».

Min erfaring, både som lege og som pasienter den motsatte: Gode opplevelser skapes i små enheter med dedikert personale. Så vidt vites er pasientopplevelsene minst like gode i Diakonhjemmet og Lovisenberg sykehus. Disse sykehusene er relativt sett små, har godt og stabilt personale, ledere som er langt nærmere til de ansatte og ansatte som er relativt sett nært pasientene.

EN UTFORDRING. Jeg utfordrer klinikklederne til å gjennomføre en analyse av samarbeids- og samlokaliseringsbehov – og beskrive hvilke fagmiljøer som ikke kan samarbeide uten kostbare gigantbygg.

Dersom lederne mener at de ikke kan få fagmiljøer til å samarbeide, og heller ikke kan styre miljøer som har dobbeltfunksjoner uten å måtte rive bygninger, sier de samtidig noe om sine egne lederevner. Det er sørgelig hvis dette fører til at milliardene forbrukes i massive satsinger uten bedre begrunnelser.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Powered by Labrador CMS