– Må få ting til å henge sammen

Det sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen (H) i Helse- og omsorgsdepartementet (HOD), i en kommentar til Aps krav om en oppdatert Samhandlingsreform.

– For øvrig er ikke Samhandlingsreformen en reform, den er jo innført, sier Erlandsen, som viser til at nåværende regjering har stått for både primærhelsemeldingen, psykologer i kommunene, primærhelseteam og rekruttering av fastleger, blant annet.

– Og så har vi gitt halvannen milliard kroner til kompetanseheving i kommunene.

«Reiser rundt og lytter»
Hun sier den kommende Nasjonal helse- og sykehusplan skal vie god plass til samhandling. – Nå reiser vi i HOD rundt og lytter til erfaringer og brukerrepresentanter.

– Det største problemet med denne reformen er at det har vært fullt fokus på juridiske virkemidler. Pasienten fikk ingen rettigheter i dette. Tvert imot: Hvis kommunen og sykehuset ikke samarbeidet, sto pasienten like forvirret i midten. Vi forventer at pasienter ikke skal være nødt til å bekymre seg om hvilket nivå de er på i forvaltningen.

– Hva skal dere gjøre med det?

– Vi må finne ut hvordan forløpene skal bli bedre. Vi har metervis med rapporter fra Helsetilsynet om alle undersøkelsene de gjør – og disse rapportene viser at det er i overgangen mellom kommune og sykehus at det svikter. Vi må klare å få helsetjenesten fokusert på overganger – som når et fly er fullt fokusert på avgang og landing: Alle er med, fester sikkerhetsbeltet og sitter stille.

Reinnleggelser
Ett av områdene i samhandlingen mellom sykehusene og kommunehelsetjenesten som stadig får kritikk, er det høye antallet reinnleggelser. I fjor viste Riksrevisjonens undersøkelser at andelen av reinnleggelser var dobbelt så høy for pasienter som ble skrevet ut til kommunehelsetjenesten, som for øvrige pasienter.

Løsningen på «gjengangeren» reinnleggelser er ikke et insentiv som kommunal medfinansiering, som man tidligere hadde, mener Erlandsen.

Lover nye virkemidler
– Vi må ha fokus på kritiske overganger. Kjerkol kritiserer kommunal medfinansiering. Hadde kommunestrukturen vært slik jeg ville ha hatt den, skulle vi ha brukt dette insentivet. Men det var slik at små kommuner kunne ha én innbygger ut og inn på sykehuset og dette spiste hele budsjettet. Det er en skrivebordtanke vi ikke vil føre videre. Vi må tenke helt strukturelt annerledes; ikke rutiner og ikke avtaler. Kommuner og sykehus må oppføre seg som partnere med rettigheter overfor hverandre. Ikke som nå – der vi har sett at kommunene rapporterer at det er billigere å ha pasientene på sykehuset en stund enn å bygge egne plasser.

– Hva skal dere gjøre med dette?

– Hvis vi greier å få til økonomiske systemer som følger forløpet, og som premierer at vi får forløpene til å gå på tvers av forvaltningsnivåene, er det kanskje noe å vurdere. Nå vil vi få mye mer data fra kommunene med kommunalt pasientregister, og for første gang få vite hva som foregår. Uansett må samhandlingen starte i det kliniske samarbeidet, det er der pasientene er.