ØKONOMIFOKUS: – Jeg tror én av årsakene til nedgang i abstrakter er det økte fokuset på økonomi og drift, og mindre tid til det vi kaller lavterskel-forskning, som i stor grad er kvalitetssikring og den type forskning som legges frem på høstmøtet, sier Lars Vasli, hovedansvarlig for Kirurgisk høstmøte. Arkivfoto: Vidar Sandnes Foto:
Kirurgene leverer færre forskningsbidrag til høstmøtet
Antallet innleverte abstrakter til Kirurgisk høstmøte er redusert med en tredel siden toppåret 2005, og kirurgledere tror økt arbeidspress kan være noe av forklaringen på nedgangen.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Tirsdag starter Kirurgisk høstmøte, det 94. i rekken. Til årets møte med 180 foredragsholdere er det levert inn 174 vitenskapelige abstrakter. Det er 33 prosent færre enn i toppåret 2005, hvor antallet abstrakter var 258.
Høstmøtet favner alle kirurgiske spesialiteter unntatt ortopedi, nevrokirurgi og gynekologi, som har egne høstmøter.
Det er flere barrierer nå enn før for å forske. Lars Vasli, klinikksjef ved Lovisenberg Diakonale Sykehus og hovedansvarlig for Kirurgisk høstmøte
I fjor leverte kirurgene inn 206 bidrag, mot 227 året før. For fem år siden var antallet abstrakter på 241, ifølge klinikksjef Lars Vasli ved Lovisenberg Diakonale Sykehus. Han har i en årrekke hatt hovedansvaret for Kirurgisk høstmøte.
– Forklaringen på nedgangen i antallet abstrakter blir bare spekulasjoner fra min side, men jeg tror én av årsakene er det økte fokuset på økonomi og drift og mindre tid til det vi kaller lavterskel-forskning, som i stor grad er kvalitetssikring og den type forskning som legges frem på høstmøtet. Når det jages på volum og effektivitet, blir det mindre tid til dette, sier Vasli.
Dugnadsånd
Han trekker også frem andre faktorer som strengere krav til forskning.
– Det er flere barrierer nå enn før for å forske, med nye krav til både sikkerhet og IT. Før gjorde vi opp et materiale på avdelingen uten at var de samme formelle kravene som måtte oppfylles.
Vasli mener også at dugnadsånden ser ut til å ha avtatt.
– Jeg tror den nye generasjonen kirurger ikke ønsker å bruke så mye av fritiden sin på dugnadsarbeid som kvalitetsforbedringsarbeid ofte er. Så tror jeg også at anerkjennelsen av det legene gjør gratis, det kvalitetsarbeidet det jobbes med i avdelingen, ikke alltid får like stor oppmerksomhet fra ledelsen, fordi det er andre kvalitetsindikatorer vi kirurger er opptatt. Sykehusene prioritere det som sykehusene måles på, kommenterer Vasli.
Mindre kraft
Leder av Norsk kirurgisk forening, Inge Glambek, tror at det kirurgiske høstmøtet kan ha mistet noe av kraften.
– Det er mål å få økt antallet abstrakter, det høyner jo det faglige utbyttet av å delta på høstmøtet. Jeg tror nedgangen i abstrakter til høstmøtet avspeiler noe av det som skjer i kirurgien, med større spesialisering og hvor mange av de kirurgiske foreningene konsentrerer seg mer om sine egne fagområder. Høstmøtet har kanskje ikke den samme kraften som før, tror Glambek.
– Men det burde jo ikke være til hinder for forskningen?
– Nei, og det er sikkert mange samvirkende årsaker til nedgangen i abstrakter. Hardt arbeidspress på sykehusene gjør at legene får mindre tid til å gjennomføre den type undersøkelser og studier som vanligvis har vært lagt frem på høstmøtet. Antall doktorgrader øker, og de som virkelig ønsker å forske, konsentrerer seg om doktorgradsprosjekter, og ønsker da ikke å legge frem resultater på høstmøtet før de har fått publisert i et tidsskrift, svarer Vasli og legger til:
– Jeg tror arbeidspresset er en veldig vesentlig forklaring. Nå slåss de unge legene for å komme til på operasjonsstuene. Vi prøver å holde opp den generelle akuttkirurgen, og jobber for å få igjennom en mer praktisk utdannelse med mer generell kirurgi enn det som opprinnelig ble sendt ut på høring.
