Vi trenger et nytt legemiddelregister – nå!

Kronikk: Gun Peggy Knudsen, områdedirektør for helsedata og digitalisering ved Folkehelseinstituttet
Marta Ebbing, fagdirektør for helseregistre ved Folkehelseinstituttet

DIREKTØREN FOR Kreftregisteret, Giske Ursin, etterlyser i Dagens Medisin bedre rapportering av legemiddelbehandling av kreft for å kunne følge med på behandlingstilbud og effekt av kostbare kreftlegemidler.

Vi er hjertens enige, men er opptatt av alle typer legemiddelbehandling, til alle pasientgrupper. Vi trenger et nytt legemiddelregister nå.

UFULLSTENDIG BILDE. Legemidler er et av de mest brukte behandlingstiltakene i helsetjenesten. Statistikk fra Reseptregisteret viser at det ble omsatt legemidler for 27,1 milliarder kroner i Norge i 2017, og at om lag 70 prosent av oss kjøpte legemiddel på resept samme år. Men vi vet ikke hvor mange og hvem som har fått legemidler mens de er innlagt i sykehus eller sykehjem.

Stadig flere kostbare legemidler tas i bruk til pasienter med kreft og andre sykdommer, uten at vi er i stand til å måle tilbud eller effekt av behandling på nasjonalt nivå. Kunnskapsbehovet er stort. Reseptregisteret har nylig fått lov til motta data om legemiddel gitt til pasienter i institusjoner, men vi mangler en teknisk løsning og en enhetlig og enkel måte å hente inn dataene på.

For legemiddelbivirkninger har vi en spontan, anonym rapportering til Legemiddelverket, men den gir ikke et komplett bilde av bivirkninger.

NASJONALT SYSTEM. Vi mangler altså et nasjonalt system for å følge med på all bruk og alle effekter av legemiddelbehandling.

Innrapportering av legemiddelbruk er mangelfull til de fleste kliniske helseregistre. Dette er naturlig ettersom helsepersonell ikke kan bruke tid på å rapportere pasientens legemiddelbruk til helseregistre – i tillegg til å dokumentere den i pasientjournalsystemer. For eksempel finner vi at kun 17 prosent av all antibiotikabruk i svangerskapet fanges opp i meldingene til Medisinsk fødselsregister i Folkehelseinstituttet.

LØSNINGEN. Er løsningen å mase på helsepersonell? Nei, mener vi. Løsningen er å ha én kilde med komplette og korrekte data; et nasjonalt, direkte personidentifiserbart legemiddelregister, som henter data fra eksisterende kilder, og som så, sammen med kliniske helseregistre, kan brukes til kvalitetsforbedring, forskning, innovasjon og næringsutvikling.

Dette vil gi et kunnskapsgrunnlag for bedre behandling på tvers av sykdomsgrupper og samtidig redusere rapporteringsbyrden for helsepersonell. Et slikt legemiddelregister vil også øke nytten av det planlagte, personidentifiserbare bivirkningsregisteret. Ved rutinemessig å sammenstille data fra bivirkningsregisteret med data fra et nytt legemiddelregister, vil vi få kunnskap om effekt og risiko for hele legemiddelfeltet på befolkningsnivå.

BEGRENSNINGER. Dagens pseudonyme reseptregister er et av de mest brukte helseregistrene i Norge. Det har gitt oss verdifull kunnskap, men den pseudonyme registerformen gjør det komplisert å drive registeret og setter store begrensninger på bruken av data fra registeret.

Personverngevinsten ved den pseudonyme registerformen er marginal. Videre er potensielle gevinster ved mer bruk av individbaserte legemiddeldata så store at vi må iverksette endringer for å forenkle og forbedre tilgangen på dataene. For eksempel kan effektiv bruk av eksisterende data i Reseptregisteret erstatte dyre kliniske utprøvinger og fase 4-studier. Det vil også gi oss raskere og bedre svar på hvordan et legemiddel faktisk virker.

IDENTIFISERBART. Arbeidet med å etablere Helseanalyseplattformen for bedre og sikrere tilgang til helsedata er basert på samfunnsøkonomiske analyser, som i stor grad forutsetter tilgjengelige og komplette legemiddeldata på individnivå. Det pseudonyme Reseptregisteret kan ikke inngå som fullverdig datakilde på plattformen. Norge risikerer dermed å tape 15 år med historikk om legemiddelbruk på individnivå, dersom plattformen må starte med blanke ark på legemiddeldata fra 2020.

Når et nytt legemiddelregister etableres, bør derfor også eksisterende data i Reseptregisteret gjøres direkte identifiserbare.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 17/2018