– Bør endre behandlingspraksis for rundt 100 norske kvinner
Det sier professor Line Bjørge ved Haukland sykehus etter at SOLO-1 studien viser tre år lenger progresjonsfri overlevelse (PFS) for kvinner med eggstokkreft som har BRCA-mutasjon.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Saken er oppdatert
MÜNCHEN / ESMO 2018: SOLO-1-studien presenteres søndag kveld på kreftkongressen ESMO 2018 - det er knyttet store forventninger til presentasjonen. Studien ble samtidig publisert hos New England Journal of Medicine.
I studien er nærmere 400 ovarialcancerpasienter med BRCA-mutasjon blitt randomisert til henholdsvis vedlikeholdsbehandling med parp-hemmeren Olaparib (Lynparza) eller placebo i to år, etter avsluttet standardbehandling.
Pasientene som fikk aktiv behandling har mer enn fire års progresjonsfri overlevelse (PFS). Det er tre år mer enn kvinnene i placebogruppen som hadde en PFS på knappe 14 måneder. I dag er standard behandling kirurgi, etterfulgt av cellegift i form av Carboplatin, samt Taxol.
Det er rapportert relativt få bivirkninger og det er ingen forskjell i livskvalitet mellom de to gruppene.
– Det er flott at nye medisiner virker. Jeg håper at mitt eget helseforetak tillater at vi tar i bruk Olaparib alt nå etter individuell søknad. Pasientene kan ikke vente, sier professor og seksjonsoverlege Line Bjørge, Haukeland sykehus i Bergen til Dagens Medisin etter at hun har sett resultatene i SOLO-1-studien.
Hun legger til at dette er relativt unge kvinner.
– For mange kan dette handle om å få være med på konfirmasjonen, skolestart eller andre viktige hendelser i familiens hverdag.
