Nordisk enighet om borrelia-pasientforløp

I 2015 ble det på initiativ fra Helsedirektoratet i Norge, satt ned arbeidsgrupper med spesialister fra Norge, Sverige, Danmark og Finland som skulle vurdere diagnostikk og behandlingsretningslinjer for flåttbårne sykdommer. Målet var at arbeidet skulle lede frem til en nordisk konsensus for hvordan pasienter som har plager som de selv, eller legen deres, tenker er relatert til flåttbårne sykdommer, best kan diagnostiseres, behandles og følges opp av helsevesenet.

Tidligere denne uken var klinikere, helsepersonell, pasienter og brukerorganisasjoner samlet til «nordisk konsensuskongress» i Oslo der arbeidsgruppene presenterte arbeidet sitt.

– Spesialister fra hele Norden har jobbet med dette i flere år. Konferansen har blitt usatt flere ganger, men nå fikk vi det endelig til, sier Randi Eikeland, nevrolog og leder for Nasjonal Kompetansetjeneste for Flåttbårne Sykdommer i Norge.

Vil unngå alternativ behandling i utlandet
I dag er det noe ulike retningslinjer i de nordiske landene, og fagfolkene har ønsket å finne felles løsninger for hvordan man best kan ivareta pasienter som har langvarige symptomer og plager knyttet til mulig flåttbåren sykdom.

– Vi kommer med flere anbefalinger til hvordan et pasientforløp for flåttbårne sykdommer bør være, og så blir det opp til helsemyndighetene å avgjøre. Vi gir tydelige føringer på at det bør være en utredningsklinikk med dedikerte fagfolk. I dag sendes disse pasientene fra den ene spesialisten til den andre. Mange mister tilliten til systemer og reiser til Tyskland eller Polen hvor de oppsøker alternative miljøer. Dette koster både samfunnet og pasientene mye penger, og det ønsker vi å gjøre noe med, sier Eikeland.

Hun sier det er Danmark som har kommet lengst blant de nordiske landene på dette området, og trekker særlig frem Odense-klinikken. Også Sverige har innført «second opinion-klinikker». De nordiske ekspertene foreslår nå et pasientforløp helt pasientens første møte hos allmennpraktiser til møter med NAV og rehabilitering.

Tror på innsparing
– Vi har gått gjennom definisjon av målgruppen for pasientforløpet, hva slags opplysninger som skal følge henvisningen, hvilke tester som skal tas når og hvor, når man skal tenke på andre spesialisters involvering,  hva man skal gjøre når man har av gjort om en pasient kan tilskrive sine plager til flåttbårne sykdommer eller ikke, inkludert forhold som omfatter NAV og rehabilitering, sier eikeland.

– Er det kostbare tiltak?

– Nei, vi har vært nøkterne. Jeg tror vi kan spare mye penger hvis diagnostikk og behandling gjøres på denne måten fordi vi unngår at pasientene blir kasteballer i systemet, sier Eikeland, som ser for seg én nasjonal eller regionale utredningsklinikker, eventuelt poliklinikker i alle helseforetak som har dedikerte fagpersoner.

I dag er det om lag 400 personer i Norge som får alvorlige flåttbårne sykdommer hvert år, og noen får plager etterpå. Det registreres ikke hvor mange som oppsøker behandling i utlandet, men Eikeland sier de får telefoner fra pasienter som lurer på dette nesten daglig.

Arbeidsgruppene arbeider nå videre med retningslinjene etter innspill fra deltakerne fra kongressen, og arbeidet vil senere bli overlevert Helsedirektoratet.