Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

Legemidlers plass i effektivt folkehelsearbeid

Effektiv tilgang og riktig bruk av legemidler er en forutsetning for god folkehelse og bidrar til reduserte helseforskjeller i befolkningen.

Annons:
Jan Marcus Sverre

Kronikk: Jan Marcus Sverre, dr.med. og direktør for Market Access og Public Affairs i Novo Nordisk

REGJERINGENS MÅL for folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse og trivsel, samt å bidra til reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen. Helsen til befolkningen avhenger av et balansert samspill mellom å motvirke forhold som innebærer risiko for sykdom, redusere konsekvenser av sykdom og stimulere forhold som bidrar til å fremme helse.

Norge er et samfunn preget av god økonomi, sosial stabilitet og velferd. Det kan synes paradoksalt at sykdomspanorama i økende grad preges av sykdommer knyttet til levesett, og at det gjennomgående er klare og økende sosiale gradienter tilknyttet forekomsten av livsstilssykdommer og risikofaktorer for slik sykdom.

RESSURSBRUK. Effektivt folkehelsearbeid må omfatte strategier som kan nå hele befolkningen, kombinert med strategier for å redusere særlig høy risiko for sykdom og gjennom dette bidra til å redusere helseforskjeller som finnes i befolkningen.

Det er en uttalt målsetting at helse- og omsorgspolitikken skal gi mest mulig helse til hele befolkningen. Folkehelseloven og helse- og omsorgstjenesteloven har som intensjon at tiltak skal organiseres med tanke på å unngå tap av leveår med god helse. Det innebærer at tilgjengelige ressurser innen folkehelsearbeidet må brukes hensiktsmessig for å stimulere til helsemessig gevinst, bedret livskvalitet og sosial utjevning.

“Det er god grunn for å fremheve at legemidler er en nødvendig innsatsfaktor for et bærekraftig helsetjenestetilbud”

FOR ALLE. Regjeringens mål er at legemiddelpolitikken skal bidra til bedre folkehelse for hele befolkningen. Det innebærer blant annet at befolkningen skal ha likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler. Debatten om legemiddelindustriens rolle i samfunnet og deres motivasjon for forskning og utvikling av nye legemidler har i stor grad vært preget av mistenkeliggjøring og en tendensiøs fremstilling av industriens ensidige fokus på profitt, også fra beslutningstageres og helsemyndigheters side.

Arbeid med folkehelse omfatter alle samfunnssektorers bidrag for å fremme helse og redusere risiko, forekomst og konsekvenser av sykdom. Ifølge Sykdomsbyrderapporten 2015 utgjør høyt systolisk blodtrykk, kostholdsfaktorer, tobakksrøyk, høyt total kolesterol, høyt fastende blodsukker og høy kroppsmasseindeks de viktigste risikofaktorene for død i Norge. Legemiddelindustrien bidrar til samfunnsmessig verdiskaping gjennom forskning, utvikling og markedsføring av legemidler som er vesentlige for å redusere risiko for sykdom og konsekvenser av disse tilstandene, som alle utgjør vesentlige utfordringer for god folkehelse i Norge.

BÆREKRAFT. En forutsetning for reell markedstilgang er at aktuelle legemidler er vurdert av relevante helsemyndigheter til å være kostnadseffektive og at offentlig finansiering av disse anses å være hensiktsmessig bruk av begrensede ressurser fra et samfunnsmessig perspektiv.

Det er god grunn for å fremheve at legemidler er en nødvendig innsatsfaktor for et bærekraftig helsetjenestetilbud. Effektiv tilgang og riktig bruk av legemidler er en forutsetning for god folkehelse og bidrar til reduserte helseforskjeller i befolkningen. Det oppfordres derfor til at regjeringen, i den kommende stortingsmeldingen om folkehelsen i Norge, understøtter legemidlers naturlige plass i folkehelsearbeidet.

Interessekonflikt/disclaimer: Novo Nordisk forsker, utvikler og markedsfører legemidler til behandling av blant annet diabetes og overvekt. Selskapet har rundt 40.000 ansatte i 75 land og markedsfører sine produkter i over 180 land.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 16/2018

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   4 + 7 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • Dag-Helge Rønnevik 09.10.2018 16.24.02

    Med respekt å melde, dette er bare tull og vitner om en mangelfull forståelse for hva som er folkehelsearbeid og hva som ikke er det. At tilgang på legemidler har betydning for folks helse er ikke feil å si. Men produksjon og salg av legemidler - bortsett fra vaksiner - kan ikke på noen måte ses på som en del av det vi kaller for folkehelsearbeidet. Legemidler brukes til behandling av sykdom, eller til forebygging, enten ved å redusere risiko hos individer med forhøyet risiko for sykdom eller ved å holde en sykdom i sjakk og unngå forverring/tilbakefall. Såkalt sekundærforebyggende arbeid, enten i fase 2 (tidlig intervensjon) eller fase 3 (symptomgivende fase). Ut fra dagens folkehelselov og hva som ligger til grunn for den kommer ingenting av dette inn under hva som kan regnes som en del av folkehelsearbeidet. Nå må legemiddelindustrien slutte å forsøke å kle seg i folkehelsedrakten. Mvh Dag-Helge Rønnevik, samfunnsmedisiner

  • SRH (fastlege) 12.10.2018 18.45.57

    Dr. Marcia Angell, longtime Edit.Chief(NEMJ) «It is simply no longer possible to believe much of the clinical research that is published, or to rely on the judgment of trusted physicians or authoritative medical guidelines.» Ingen forskning tyder på at tidlig intervensjon på ulike eksistensielle problemer og «lettere psykisk lidelse» forhindrer utvikling av alvorlig psykiatrisk sykdom. Våre barn er ikke sykere nå enn de har alltid vært, men for ofte «feilmerket» for atferd som pleide å bli ansett som en del av normal variasjon. Vi gjør mye av barndommen til sykdom. Diagnostisk forandring med den nye DSM-5 klassifiseringen tillater annerledes diagnostisering - raskere. DSM-diagnosene en grunnleggende for voldsomt vekst i LMI. Svært tankevekkende at denne erkjennelsen frem til i dag har fått så begrenset gjennomslag blant folk, og ikke minst i psykiatrien selv. Selv kollega-psykiatere synes i liten grad å være i stand til å ta denne kunnskapen inn over seg

Nyheter fra startsiden

Bilde av Nils Fredrik Wisløff og Lisbeth Normann

Helse-Norges mektigste

Strid i juryen om maktvinner1

Bent Høie, Helseminister, Stortinget

Helse-Norges mektigste 2018

Bent Høie: Makten min er redusert

Helse-Norges mektigste 2018

Dette er makteliten i Helse-Norge2

Espen Remme

PENGEMANGEL I HELSE MØRE OG ROMSDAL

Sykehus må betale lønn med kreditt6

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!