Legemidlers plass i effektivt folkehelsearbeid

Effektiv tilgang og riktig bruk av legemidler er en forutsetning for god folkehelse og bidrar til reduserte helseforskjeller i befolkningen.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Jan Marcus Sverre

Kronikk: Jan Marcus Sverre, dr.med. og direktør for Market Access og Public Affairs i Novo Nordisk

REGJERINGENS MÅL for folkehelsearbeidet er flere leveår med god helse og trivsel, samt å bidra til reduserte sosiale helseforskjeller i befolkningen. Helsen til befolkningen avhenger av et balansert samspill mellom å motvirke forhold som innebærer risiko for sykdom, redusere konsekvenser av sykdom og stimulere forhold som bidrar til å fremme helse.

Norge er et samfunn preget av god økonomi, sosial stabilitet og velferd. Det kan synes paradoksalt at sykdomspanorama i økende grad preges av sykdommer knyttet til levesett, og at det gjennomgående er klare og økende sosiale gradienter tilknyttet forekomsten av livsstilssykdommer og risikofaktorer for slik sykdom.

RESSURSBRUK. Effektivt folkehelsearbeid må omfatte strategier som kan nå hele befolkningen, kombinert med strategier for å redusere særlig høy risiko for sykdom og gjennom dette bidra til å redusere helseforskjeller som finnes i befolkningen.

Det er en uttalt målsetting at helse- og omsorgspolitikken skal gi mest mulig helse til hele befolkningen. Folkehelseloven og helse- og omsorgstjenesteloven har som intensjon at tiltak skal organiseres med tanke på å unngå tap av leveår med god helse. Det innebærer at tilgjengelige ressurser innen folkehelsearbeidet må brukes hensiktsmessig for å stimulere til helsemessig gevinst, bedret livskvalitet og sosial utjevning.

Det er god grunn for å fremheve at legemidler er en nødvendig innsatsfaktor for et bærekraftig helsetjenestetilbud

FOR ALLE. Regjeringens mål er at legemiddelpolitikken skal bidra til bedre folkehelse for hele befolkningen. Det innebærer blant annet at befolkningen skal ha likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler. Debatten om legemiddelindustriens rolle i samfunnet og deres motivasjon for forskning og utvikling av nye legemidler har i stor grad vært preget av mistenkeliggjøring og en tendensiøs fremstilling av industriens ensidige fokus på profitt, også fra beslutningstageres og helsemyndigheters side.

Arbeid med folkehelse omfatter alle samfunnssektorers bidrag for å fremme helse og redusere risiko, forekomst og konsekvenser av sykdom. Ifølge Sykdomsbyrderapporten 2015 utgjør høyt systolisk blodtrykk, kostholdsfaktorer, tobakksrøyk, høyt total kolesterol, høyt fastende blodsukker og høy kroppsmasseindeks de viktigste risikofaktorene for død i Norge. Legemiddelindustrien bidrar til samfunnsmessig verdiskaping gjennom forskning, utvikling og markedsføring av legemidler som er vesentlige for å redusere risiko for sykdom og konsekvenser av disse tilstandene, som alle utgjør vesentlige utfordringer for god folkehelse i Norge.

BÆREKRAFT. En forutsetning for reell markedstilgang er at aktuelle legemidler er vurdert av relevante helsemyndigheter til å være kostnadseffektive og at offentlig finansiering av disse anses å være hensiktsmessig bruk av begrensede ressurser fra et samfunnsmessig perspektiv.

Det er god grunn for å fremheve at legemidler er en nødvendig innsatsfaktor for et bærekraftig helsetjenestetilbud. Effektiv tilgang og riktig bruk av legemidler er en forutsetning for god folkehelse og bidrar til reduserte helseforskjeller i befolkningen. Det oppfordres derfor til at regjeringen, i den kommende stortingsmeldingen om folkehelsen i Norge, understøtter legemidlers naturlige plass i folkehelsearbeidet.

Interessekonflikt/disclaimer: Novo Nordisk forsker, utvikler og markedsfører legemidler til behandling av blant annet diabetes og overvekt. Selskapet har rundt 40.000 ansatte i 75 land og markedsfører sine produkter i over 180 land.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 16/2018

Powered by Labrador CMS