Ny analyse redder liv

Hvert år får 300 norske kvinner livmorhalskreft. 70 av dem dør. Nå implementeres HPV-test som primærscreening i livmorhalsprogrammet og flere liv kan reddes. Men er det godt nok?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Tove Ofstad

Kronikk: Tove Ofstad, Market Access and Business Development Manager i Roche Diagnostics Norge AS
Toril L. Sæther, produktspesialist i Roche Diagnostics Norge AS

TESTEN FOR humant papillomavirus (HPV) har potensial til å forebygge flere livmorhalskrefttilfeller og redusere dødeligheten av sykdommen. HPV er et vanlig forekommende virus i befolkningen. Mer enn 70 prosent vil på et tidspunkt være smittet, før viruset som oftest forsvinner uten behandling. Noen ganger kan viruset medføre utvikling av livmorhalskreft.

Overgangen til HPV-testing har muliggjort et screeningsprogram som gjør det lettere å oppdage forstadier til livmorhalskreft.

LIVREDDENDE SCREENING. Nå innføres en ny analysemetode i Nasjonalt Livmorhalsprogram. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har bestemt at HPV-test skal være primær screeningtest for kvinner i alderen 34 til 69 år. Dette betyr at analysemetode bytter fra cytologiprøve til HPV-test.

Våren 2015 ble HPV-test innført i fire fylker, som et pilotprosjekt. Resten av Norge vil ha en gradvis innføring med oppstart i 2019.

Toril L. Sæther

Det er nå endelig bestemt at den nye screeningen skal være innført i Norge per 1. januar 2022. Flere land som Nederland og Australia har allerede innført HPV-primærscreening i sitt nasjonale livmorhalsprogram.

UTFORDRINGER. Man innfører altså bedre diagnostikk for kvinner mellom 34–69 år. Men hva med de mellom 25–33 år?

I en studie av 47.000 kvinner i USA, hvor man så etter tilfeller av livmorhalskreft, var over 30 prosent av krefttilfellene i den yngste gruppen; 25–29 år. Behovet for å bedre diagnostikken også for denne gruppen, bør diskuteres når vi oppgraderer screeningsprogrammet for livmorhalskreft.

Det diskuteres at det er høyere prevalens av HPV blant disse kvinnene, og at man eventuelt ville fått flere unødvendige oppfølgninger som belaster Helse-Norge. HPV-viruset vil jo i de fleste tilfeller forsvinne av seg selv!

Helseøkonomiske analyser viser at det er økonomisk forsvarlig, med henhold til klinikk og økonomi, å inkludere aldersgruppen 25–69 i samme algoritme, ved å benytte genotyping og eventuelt en mer spesifikk TRIAGE-test. Flere land velger nå å starte ved 25-årsalderen.

GENOTYPING. Fra 1. juli 2018 ble det i Norge bestemt å innføre genotyping av 16/18 i livmorhalsprogrammet. Dette er de vanligste genotypene i invasiv cancer, og er å finne i 70 prosent av tilfellene. Land som velger å starte screening med HPV ved 25-årsalder, innfører stort sett genotyping 16/18. Dette øker spesifisiteten, noe som er spesielt viktig i en populasjon hvor virusprevalensen er høyere.

Flere genotyper er fint å identifisere i epidemiologiske studier. Men å inkludere flere genotyper i screeningen, vil komplisere den betraktelig.

SELFSAMPLING? For å kunne forebygge og redde liv, er oppmøte til screeningsprogrammet en avgjørende faktor. I dag er oppmøtet på knapt 67 prosent. For å oppnå best effekt i befolkningen, bør dette tallet ligge på 80 prosent.

Kan selfsampling være et alternativ? Det betyr å ta prøven selv hjemme og sende den inn til laboratoriet.

SER TIL NORGE. HPV-/DNA-testen som benyttes i Norge, er utviklet av Roche Diagnostics. Som leverandør har det vært spennende å følge utviklingen av livmorhalsprogrammet. Det startet med innføringen av HPV-testen som TRIAGE-test i 2005, hvor vi var en av flere leverandører. Videre som eneleverandør til piloten i det nasjonale screeningsprogrammet.

Dette har gitt oss erfaringer vi har delt med fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt, og representanter i fagmiljøet fra Portugal og Nederland har besøkt Norge for å lære av, og dele erfaringer, med et av pilotstedene. Dette har styrket fagmiljøer nasjonalt og internasjonalt.

BETYDNINGEN? Med den nye analysemetoden følger en ny algoritme. Istedenfor å ta celleprøve hvert tredje år, holder det nå å ta prøven hvert femte år.

For kvinner i screeningsalder betyr dette kun 11 prøver i livet, istedenfor opprinnelige 16 prøver – uten å miste kvalitet på screeningsprogrammet.

LIVREDDENDE DUGNAD. Roche sitter med avgjørende kompetanse og teknologi til å bedre kvinnehelsen i Norge. Vi vil bidra til en felles dugnad med helsemyndigheter, leger og sykehus. Jobbe strategisk sammen mot et felles mål, og bekjempe livmorhalskreft i Norge.

For å få bukt med livmorhalskreft, når nå teknologien og HPV-testen er på plass, må budskapet spres slik at kvinner forstår viktigheten av å teste seg. Og da i henhold til algoritmene, ikke overbelaste systemet med å teste seg oftere. Så må beslutningstakere se til andre land og vurdere om ikke også de yngste kvinnene i screeningprogrammet bør få tilbud om HPV-testen?

Oppgitt interessekonflikt/disclaimer: Artikkelforfatterne er ansatt i Roche Diagnostics Norge AS, en del av Roche-gruppen, verdensledende innen in vitro-diagnostikk, vevsbasert kreftdiagnostikk og diabetesbehandling. Har mer enn 20 års erfaring med HPV-testing.

Kilder:
• Helsedirektoratet
• Helsebiblioteket
• Athena-studien
• Athena PLUS-studien
• Belgisk artikkel som viser helseøkonomisk besparelse;
• Helseøkonomiske poster fra Eurogin (2016)
• Kreftregisteret

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 16/2018

Powered by Labrador CMS