Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

KLAR BESKJED I NORD: Kjersti Toppe (Sp) gjorde sammen (t.h) Geir-Ketil Hansen (SV), Marit Lind, konstituert UNN-direktør (t.v) nærmest et opprør mot Samhandlingsreformen. Også Ingvild Kjerkol (Ap), Carl-Erik Grimstad (V), Helse Nords Kristian Fanghol og legepresident Marit Hermansen stemte i da kritikken mot reformen nok en gang haglet.

KLAR BESKJED I NORD: Kjersti Toppe (Sp) gjorde sammen (t.h) Geir-Ketil Hansen (SV), Marit Lind, konstituert UNN-direktør (t.v) nærmest et opprør mot Samhandlingsreformen. Også Ingvild Kjerkol (Ap), Carl-Erik Grimstad (V), Helse Nords Kristian Fanghol og legepresident Marit Hermansen stemte i da kritikken mot reformen nok en gang haglet. Foto: Jan Fredrik Frantzen /UNN

Nå krever helsetoppene «ny» samhandlingsreform

Samhandlingsreformen fikk kjørt seg av helsetoppene på den helsepolitiske konferansen i Narvik mandag. De gjorde opprør mot den utskjelte reformen.

Annons:

NARVIK (Dagens Medisin): – Utfordringene er like store fortsatt.

Det konstaterte direktør i Helse Nord, Kristian Fanghol, da han var førstemann ut i den helsepolitiske debatten ved Helsepolitisk konferanse i Narvik, som ved oppstart mandag samlet godt over 200 deltakere fra hele landet.

Virker den?
Temaet for første debatt var Samhandlingsreformen. Spørsmålet fra debattleder Kjetil Moe var kort og godt: Har den levert?

– Nei, er det enkle svaret på det, svarte Fanghol, og la til følgende illustrasjon han mener snakker for seg selv:

– Vi vet at fem prosent av pasientene trenger 45 prosent av ressursene – vi snakker om 19 kontakter med sykehuset per pasient hvert år.

«Ikke helsvart»
Den konstituerte UNN-direktøren, Marit Lind, mener imidlertid ikke at situasjonen er helsvart, og ga uttrykk for å være mer «tja»-enig med moderskipet Helse Nord og Fanghol:

“Intuitivt var det noe veldig bra med ideen”

- Legepresident Marit Hermansen

– Det er en god del forbedringer. Jeg tror utfordringene er mellomrommet mellom tjenestene, vi snakker «mind the gap» her. Vi, UNN, mener det for eksempel at det er lurt å gjøre det vi har gjort, nemlig å etablere pasientsentrerte helseteam, som jobber sammen og forebygger innleggelser, forbereder og forbedrer utskrivinger.

– Men selv om vi gjør dette, så sliter vi med enkle ting som dokumentasjonssystemene: Man sitter der med hver sine datasystemer som ikke har lov å snakke med hverandre. Så struktur og lovgivning er til hinder for oss, sa Lind.

– Tvil, tro, håp
Geir-Ketil Hansen er varaordfører i Narvik for SV. Han satt i regjering da reformen ble vedtatt, noe for øvrig også meddebattant Kjersti Toppe (Sp) gjorde. Begge fikk spørsmål om hvor ansvaret ligger:

– Ja vi hadde vel litt ansvar der ja, sa Hansen.

– Det var nok mye tvil og tro og forhåpninger. Lyskasterne var i større grad enn tidligere rettet mot kommunene. Man hadde trodd at spesialisthelsetjenesten skulle få færre pasienter når kommunen fikk flere. Noen var i tvil om dette, og de fikk rett. Kommunene er ikke blitt den premissleverandøren for utvikling av helsetjenester som man hadde trodd, mye har ikke slått til, sa Hansen.

Vil ha en ny Samahandlingsreform - som virker
Kjersti Toppe pekte på det hun karakteriserer som «det triste med hele reformen». Hun krever en helt ny Samhandlingsreform.

– Jeg hadde stor tro på den, sa hun.

– Men - kommunene har tatt imot flere pasienter, det vet vi. Imidlertid har ikke kommunene fått økt kapasiteten tilsvarende. Vi trenger en ny samhandlingsreform. Som blir fulgt opp – men som har de samme intensjonene.

Legepresidenten: Et kjempelokomotiv
Legeforeningens president Marit Hermansen, som tidligere har uttalt seg kritisk om at fastlegene fikk en for liten rolle i reformen, er heller ikke spesielt fornøyd med hvordan reformen har forløpt :

– Intuitivt var det noe veldig bra med ideen, men da reformen ble innført så hadde jeg følelsen av at det var et kjempelokomotiv som kjørte gjennom kommunene. Sykehusene var bedre rigget til å skrive disse samarbeidsavtalene enn det kommunene var, så man kan spørre seg om disse avtalene var gode nok som samhandlingstiltak, sa hun.

– Det har ikke fulgt med kompetanse og ressurser, og det gjelder ikke bare fastlegene.

Planlegger for færre senger på sykehusene
Før debatten holdt også Unni Dahl, som er sykehusplanlegger i Sykehusbygg HF, et innlegg om Sykehusinnkjøps planlegging av nye sykehus:

– Sykehusbygg fremskriver med redusert sengebehov i sykehus, og med økt behov for poliklinikk, sa hun, og presiserte også at det hersker usikkerhet rundt slike fremskrivinger.

Å planlegge for færre senger, er en utvikling som Hermansen mener er skummel:

– Slike fremskrivinger må gjøres i fellesskap, pasientene skal være i et løp i både spesialisthelsetjenesten og i primærhelsetjenesten, sa hun.

Eneste representant fra dagens regjering tilstede i Narvik var Venstres Carl Erik Grimstad, som dermed fikk heftet på seg å utgjøre «forsvaret». Han karakteriserte reformen som «det største eksperimentet vi gjennomførte uten pilot».

–Det er veldig få som er primærhelsetjenestens beste venn i dette landet, la han til.

Ap: Mer penger til kommunene
Aps Ingvild Kjerkol pekte på at kommunen trenger sterkere lut i form av penger, og mener samhandlingen må skje blant fagfolkene i det kliniske arbeidet. Men hun ville heller ikke love øremerkede penger til kommunene.

På spørsmål om det er behov for en grundig revidering av Samhandlingsreformen, svarte UNN-direktør Lind med følgende eksempel:

– Vi må gjøre det annerledes, Vi investerer i kjempedyrt utstyr – bruker vi det optimalt? Nei, vil jeg påstå. Det er mange muligheter her, sa hun.

 

Kommentarer

Kontrollspørsmål for kommentarer   5 + 5 =   (legg sammen tallene for å kommentere)
OM KOMMENTARFELTET: Dårlig ytringsklima beskrives som et problem i deler av helsetjenesten, derfor har vi en åpning for anonyme kommentarer. Dagens Medisin oppfordrer imidlertid alle til å bruke fullt navn i kommentarfeltet, og kritisk vurdere om man har behov for å være anonym. Fullt navn og identifisering gjør debatten bedre – for alle! Ved å huke av boksen, godkjenner du publisering av kommentaren i artikkelen og Dagens Medisins regler for kommentarinnlegg.


  • FL SRH 29.09.2018 18.23.44

    Når er STRAKS? Hvor unge er «unge fastleger»? Hvor raskt synker M/S FLO i NPM-orkanen før Dnlfs 500 nye ALIS kommer og UNGE fastleger får cash v. nyetabl.? Når stopper oppgaveoverføringen til FLO når listelengdene går i spinn og gubbene slutter? Metaforene er mange, mens §-effektene moser 1.linja til kompott. Vi «føler» et kjempelokomotiv kjøre gjennom kommunene. Alt kan stappes inn i kommunegapet med merkelappen utskrivningsklare. Etats- og profesjongrenser oppheves, for alle er nå helsearbeidere, i bunn og grunn. Umulig for fastlegen å lose pasientene gjennom, fordi fordreide diagnosekoder havner i den samme NPM-kverna. Samhandlingsspråket klatter ICD-10 på ICPC-2 og klisser til ontologiske subjektivitet med påstått ontologisk objektivitet. Reminiscensene etter kjempelokomotivet er et skipsvrak. Koroprativet er tapt, og M/S FLO synker i ROBEK- og KS-kompott. Å tape NT oppgjøret, så å kreve reforhandlet ASA 4310 er spenstig, forutsatt at rammevilkårene for FLO bedres radikalt - STRAKS

  • Lege 25.09.2018 16.07.12

    Sannheten om "sømløs overføring" er altså: "Mind the gap"?

  • FL SRH 28.09.2018 23.11.24

    «Mind The Gap»? DELEGASJONSREFORMEN - St.meld. 47. Det knytter seg grunnleggende filosofiske problemstillinger til spørsmålet om hva sykdom er. Helsevesenet skal i hovedsak beskjeftige seg med utredning sv sykdom, diagnose og behandling. Hvordan har det seg da at helsemyndighetene er så kontante på styringen av hva fastlegene skal sysle med? I sykehusene er denne styringen av det kliniske arbeidet i ferd med med å sende HF-reformen ut av skinnegangen med vognene fulle av folk. Det er riktignok igangsatt forsøk på korreksjon av instabiliteten ved å sette av noen sykere utskrivningsklare passasjerer tidligere på 1.linjeperrongene, men med tiltagende hastighet på lokomotivet. Grensen mellom syk og ikke-syk er fortsatt like uspesifikk, mens gråsonen mellom sykdom og ferdigbehandlet er teknisk sett flyttet med økonomiske incentiver. Hvordan vet våre sykehuskolleger hva utskrivningsklare er, ensrettet, når den samme definisjonsmakten ikke har noen klinisk entydig defininisjon av sykdom? Fart

  • Fastlege Sven Richard Haugvik 24.09.2018 23.22.58

    Hvor ble det av forebyggingsaspektet i St.meld 47? Dette bygger på en antakelse om at det er billigere å forebygge enn å reparere. Hvorvidt dette stemmer i praksis er et empirisk spørsmål. S.reformens har et mål om å gripe tidligere inn i sykdomsforløpet og forhindre at en alvorlig tilstand utvikler seg. I klinisk praksis kan det imidlertid bli vanskelig å prioritere slike intervensjoner fordi tilstanden ikke ennå er alvorlig, og man vet ikke hvordan forløpet vil bli. I klinisk arbeid er det dermed en potensiell konflikt mellom alvorlighetskriteriet og reformens målsetning om å gripe tidligere inn i sykdomsutviklingen. Prioriteringen av FLOs kjerneoppgaver diagnostikk/behandling har fortsatt sterke drivere, men mangler B.Høies respekt. St.meld 47 stresser at forebyggingsinnsatsen skal målrettes mot områder og tiltak som kan gi dok.effekt og raske resultater i form av færre i sykehusinnleggelser og mindre behandling. Raske? Prosjektet er jo ikke kommet i gang ennå - e. 1.1.12

  • jokkum 25.09.2018 09.36.53

    Ja, og mer forebygging i kommunene krever investeringer - insentivet skulle være økonomisk "straff" ved å betale for innlagte pasienter. Det siste består, mens det første aldri kom på plass. Har man klart å redusere antall innleggelser?

  • Fastlege Sven Richard Haugvik 25.09.2018 10.33.01

    Nei, det er foreløpig ikke funnet opp noe forebyggingstiltak som RASKT reduserer henvisningsratene, såvidt jeg vet. Her er kabalen (som antatt ikke innlemmer forebyggingsaspektet): - Betalingsordningen for utskrivningsklare pasienter (døgnpris ​4 747 NOK) er hjemlet i lov om kommunale HO-tjenester m.v., mens de konkrete reglene for ordningen er fastsatt i e.forskrift (lovdata.no). Forskriften inneholder også enkelte krav til det praktiske samarbeidet om pas mellom HF og kommuner. Reglene i forskriften må sees i forhold til de obligatoriske SAMARBEIDSAVTALENE (som legepresident M.Hermansen komm. ovenfor i artikkelen) mellom foretak og kommuner. Kf. "Sykehusene var bedre rigget til å skrive disse samarbeidsavtalene enn det kommunene var". Som følge av dette bør vel disse avtalene antakelig RASKT revideres i dialog med likeverdig og bilateral respekt

  • Lege 24.09.2018 23.07.45

    Å investere i kjempedyrt utstyr løser ikke utfordringene med den kommende eldrebølgen som virkelig kommer til å presse både sykehus og primærhelsetjenesten. Hva skal et multimorbid eldre forvirret menneske med en PET-scanner?

Nyheter fra startsiden

Utbetalinger fra legemiddelindustrien

Slik sikret Danmark full åpenhet om industripengene

Bilde av Joachim Henriksen

Utbetalinger fra legemiddelindustrien

Samarbeider kun med åpne leger

Utbetalinger fra legemiddelindustrien

Søk i utbetalingene fra legemiddelindustrien

Oslo universitetssykehus

Går av som HR-direktør ved OUS

Kommende DM Arena-møter

Tidligere DM Arena-møter

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!