Behandlerkompetanse er myndighetenes ansvar

Det er grunn til bekymring for hvordan veteraner ivaretas i den sivile helsetjenesten – og det er et politisk ansvar at de som har behov for behandling, får det.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Gisle Bruknapp, fungerende generalsekretær i Veteranforbundet Skadde i internasjonale operasjoner (SIOPS)
Arne Ørum, prosjektleder i Veteranforbundet SIOPS

VETERANER FRA FORSVARET med psykiske utfordringer opplever ofte at behandlere i den sivile helsetjenesten mangler kompetanse og kunnskap. Behandlerne er ofte også usikre på hvem de skal henvise til for videre utredning.

Som interesseorganisasjon for veteraner som er skadde i internasjonale operasjoner, har vi i SIOPS ikke urealistiske forventninger om at alle behandlere skal ha spesiell kompetanse om psykiske belastningsskader hos veteraner: En hverdag med for mange plikter ved siden av det kliniske arbeidet betyr at kanskje bare et fåtall kan prioritere å lære mer om denne pasientgruppen. Men i mange tilfeller gjør behandlere sitt beste, og det er ofte godt nok.

POLITISK ANSVAR. Når vi likevel våger å påpeke manglende kompetanse i den sivile helsetjenesten, er det fordi ivaretakelse av veteraner er en spesiell forpliktelse. Det er en politisk beslutning å sende ut norske soldater for å bidra til sikkerhet og stabilitet ute og hjemme, og for å oppfylle våre internasjonale forpliktelser.

«Det er en innsats for verdier vi holder høyt,» heter det i regjeringens oppfølgingsplan – «I tjeneste for Norge» (2014).

Da er det også et politisk ansvar å ivareta dem som har behov for behandling.

IVARETAKELSEN. Som samfunn har vi erkjent at veteranene ikke har fått den anerkjennelse og ivaretakelse de fortjener og har krav på. En tverrsektoriell planperiode ble derfor innledet i 2011 med handlingsplanen «I tjeneste for Norge» Den ble etterfulgt av en oppfølgingsplan med samme navn i 2014. Planene er undertegnet av hhv 6 og 7 statsråder.

På flere områder har arbeidet for bedre ivaretakelse av veteranene nådd viktige målsettinger. Innsatsen for å vise veteranene respekt og å gi dem anerkjennelse er et slikt område, og her har Forsvaret spilt en nøkkelrolle. Kanskje viktigst er markeringen av Veterandagen, som er lagt til 8. mai, Frigjøringsdagen. På Veteran- og Frigjøringsdagen viser vi veteranene respekt, gir anerkjennelse og heder og ære.

UOVERSIKTLIG. Når det gjelder ansvaret for å ivareta skadet personell, har vi ikke lyktes på samme måte. Viktige mål er ikke nådd. Kompetansen om veteraners psykiske helse i den sivile helsetjenesten er mangelfull. Flere av de viktigste tiltakene i handlingsplanen (117–126) er ikke gjennomført:

Veteranforbundet SIOPS har ikke lyktes med å få oversikt over det handlingsplanen beskriver som «et nettverk med særskilt kompetente leger og psykologer.» Det er ukjent hvem som har deltatt på meritterende kurs i militærpsykiatri, og hvor mange kursbevis som er utstedt. Det skulle også, ifølge et av tiltakene utarbeides et «kart» over de tjenester som finnes, med ansvars- og rollefordeling mellom Forsvaret og det sivilt helsevesen. En slik oversikt er viktig, særlig når det er langt mellom kompetansemiljøene. Etter alt å dømme er det ikke utarbeidet en slik oversikt.

NEDTRAPPING? Riksrevisjonens undersøkelse i 2014 om ivaretakelse av veteraner viste at det var betydelige mangler i kompetansen i den sivile helsetjenesten. Det store flertallet av distriktspsykiatriske sentre (DPS) som var intervjuet, kjente ikke til kurs i militærpsykiatri (tiltak 119, 120 i handlingsplanen).

Fire år senere er det lite som tyder på at veterankompetanse i den sivile helsetjenesten gis prioritet. Oppdragsbrev fra Helsedirektoratet, og virksomheten i helseforetak og andre offentlige institusjoner, tyder snarere på en nedtrapping. 

FORSKNINGEN. På forskningsfeltet der sivile forskningsmiljøer skulle stå sentralt har det nesten ikke skjedd noe. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) var tiltenkt en nøkkelrolle. NKVTS skulle blant annet vurdere ressursbehovet for fremtidig forskning på dette området (tiltak 124). Dette tiltaket kunne ha fått stor betydning for utvikling av forskning, men ikke gjennomført.

Oppfølgingsplanen fra 2014 understreker behovet for «å videreutvikle samarbeidet med sivile forsknings- og kompetansemiljøer» (tiltak 27). Etter alt å dømme er sivile forskningsmiljøer i dag enda mindre involvert enn tidligere, og vi kan ikke se at NKVTS eller andre sivile forskningsmiljøer har forskningsoppdrag på dette området.

ANSVARET. For våre veteraner – og for samfunnet – er det grunn til bekymring for ivaretakelsen av veteraner i den sivile helsetjenesten. Planperioden er i ferd med å fases ut, og det er gjort lite for å oppgradere kompetansen hos behandlerne. Det er politisk vedtatt at oppfølgingen av veteraner skal foregå i den sivile helsetjenesten, og da er utvikling av kompetanse nødvendig.

Så lenge myndighetene ikke tar ansvar for dette, må vi som interesseorganisasjon for skadde veteraner ta ansvar. Derfor arrangerer vi meritterende kurs for leger og psykologer høsten 2018 i samarbeid med Modum Bad, RVTS Øst og Forsvarets sanitet. Slike kurs må bli et fast tilbud.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/2018

Powered by Labrador CMS