Fra levekår til livskvalitet, men hva så?

Jeg er redd for at de anbefalte instrumentene for måling av livskvalitet ikke gir annet enn vage pekepinner på hva vi kanskje bør få gjort noe med – uten å si noe som helst om hvordan.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Erik Rudi, psykologspesialist ved Psykologisk Tankeverksted, Trondheim

HELSEDIREKTORATET OG Folkehelseinstituttet lanserte nylig sine anbefalinger for måling av livskvalitet i befolkningen. Utredningsgruppen har gjennomført et stort og grundig arbeid, som forventes å gi gode føringer for et nytt fokus, kanskje spesielt når det gjelder psykisk helse.

Ragnhild Bang Nes fra FHI har gitt uttrykk for et ønske om å dreie fokus for dette feltet, fra sykdom til sunnhet. Det er litt synd å si i 2018, da sosiologen og akademikeren Aaron Antonovsky brukte begrepet salutogenese allerede i 1979, men det er faktisk prisverdig.

I RIKTIG RETNING. Sammenlignet med tidligere, rene levekårsundersøkelser, representerer den nye rapporten et viktig steg i riktig retning. Objektive og subjektive mål sett i sammenheng gir en mer presis forståelse av hvordan befolkningen egentlig har det.

Jeg er likevel bekymret for om det blir presist nok, og for at tallene kan gi et feilaktig bilde med overdreven tiltro til ineffektive tiltak som resultat. Vi ønsker alle å kunne gi politikere en trygghet for at prioriteringene de gjør, er basert på forskning. Hvis målene imidlertid skulle vise seg ikke å være presise nok, er det ikke bare skadelig for tilliten til politikerne og akademia. Det er også potensielt svært kostbart og kan føre oss inn i spor der det blir vanskelig å snu.

RAPPORTEN. Én ting er de mange kriteriene som var ønsket oppfylt for selve arbeidet; at målinger bør være sensitive for endring med tanke på iverksatte tiltak; at målene må kunne gi et sammenligningsgrunnlag også på tvers av landegrenser; at målene skal kunne egne seg for repeterte målinger – og helst også kunne videreføre tidligere sammenlignbare undersøkelser. Dette gir selvfølgelig pene statistikker, men også en grunn til å spørre om man kaster babyen ut med badevannet.

Å finne ut hva som utgjør gode liv i Norge, kan synes å være neglisjert til fordel for andre kriterier. Mye er også forhåndsdefinert av forskerne, uten å gi rom for særlig ny forståelse annet enn ved korrelasjoner på populasjonsnivå.

SAMMENHENG. En undersøkelse med mange fasetter gir naturlig nok flere detaljer enn en med færre. Men når man først går inn i et så omfattende arbeid, og særlig når man ønsker en forståelse av samspill mellom forskjellige elementer, hvorfor ikke sørge for at elementene i undersøkelsen naturlig kan knyttes opp mot hverandre? «Å mestre et samlivsbrudd kan være lettere hvis man har god inntekt og støtte fra venner», sies det i rapportens innledning.

Javel, men er det noen gitt sammenheng mellom disse faktorene? Det er å regne med at Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (NHI) gjerne vil ha ut tall som kan påvise sammenheng mellom forskjellige belastningsopplevelser, og ulike mestringsstrategier. Livskvalitet er, som de selv er inne på, et svært sammensatt og komplisert aspekt av individuelle liv, så hvorfor forventes det at sammenhengene skal være så enkle?

MESTRING. Begrepet mestring er viet en egen liten del i hovedlisten: 5 spørsmål om fravær eller tilstedeværelse av hjelpeløshet. Hvis man opplever belastning, skal altså en generell opplevelse av ikke å være hjelpeløs, bidra til løfte livskvaliteten på tross av belastningen, uavhengig av form.

Hovedlisten inneholder også spørsmål som hevdes å gi mål på psykisk helsetilstand. Om du i går, og/eller i løpet av siste uke, har følt deg engstelig, sint, sliten eller stresset, er det visstnok grunn til å anta at du har erfaringer som gir redusert livskvalitet.

Avhengig av om du blant annet har et støttende nettverk eller ikke, skal man kunne trekke slutninger om psykisk helse. Vi skal selvfølgelig ikke glemme at du selv har muligheten til å rette på inntrykket ved å vurdere din egen helse mellom «svært god» og «svært dårlig», i delen med «objektive mål» for livskvalitet.

LIVSKVALITET. Hovedlisten som et måleverktøy gir åpenbart rom for svært mange både falskt negative og falskt positive tall på livskvalitet. Det er ikke vanskelig å forestille seg at et samlivsbrudd kan oppleves tungt også dersom man har god økonomi og støttende nettverk, eller autonomi i jobben, eller bosted med gode fritidstilbud. Jeg ville derfor ikke ha gått god for presisjonsnivået, men det er mulig at forskergruppen som har satt det sammen, kan presentere bedre argumenter?

«Det vi måler, vies fokus og prioritet», er et godt svar på spørsmål om hvorfor vi skal måle livskvalitet, men vi må ikke glemme at det også må utvikles tiltak for at den nyvunne prioriteten skal gi mening. Jeg er redd for at de anbefalte måleinstrumentene ikke gir annet enn vage pekepinner på hva vi kanskje bør få gjort noe med, uten å si noe som helst om hvordan. Økt livskvalitet handler heller ikke utelukkende om å reparere det som ikke fungerer, men også om å gjøre mer av det som er bra. Som en klok bonde har sagt: Grisen blir ikke tyngre av at vi veier den ofte, den må fores.

Interessekonflikt/disclaimer: Psykologisk Tankeverksted er et privat foretak som ønsker å vektlegge salutogenese i psykisk helsearbeid.

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 15/2018

Powered by Labrador CMS