Direktoratet må få frem budskapet

Innlegg: Tanja Kalchenko, lege og leder av Helsepersonell for plantebasert kosthold (HePla)

JEG ER ENIG med Øygunn Leite Kallevik i at staten bør rydde opp i norsk jodkrise. Det er feil at norske kvinner gis individuelt ansvar for å få i seg nok jod eller gis skyld i å ha feil kosthold. Det er imidlertid ikke nok at leger informerer om jod-tilskudd, noe jeg får inntrykk av at Leite Kallevik mener i sin kronikk i Dagens Medisin.

Slike forebyggende tiltak er det Helsedirektoratet som har ansvar for.

BUDSKAPET MÅ FREM! Kvinner kommer til lege når de allerede er gravide, mens det er viktig med jod-tilskudd før dette. Helsedirektoratet oppdaterte 6. juni retningslinjen for svangerskapsomsorgen og lanserte gode nettsider for publikum. Staten må også sørge for at budskapet når frem.

Det er vanskelig å få nok jod uten kunstig beriking fordi jordsmonnet er fattig på jod mange steder i verden, Norge inkludert. Myndigheter i Danmark, Sverige, Tyskland og mange andre land har i flere tiår fulgt Verdens helseorganisasjons universelle jod-strategi og beriket mat og salt med tilstrekkelige mengder jod. Mesteparten av saltinntaket kommer med ferdigmat som blant annet brød, og med jod-beriking er det derfor lett å sikre at hele befolkningen får nok jod.

FEIL STRATEGI. Norge har ikke fulgt WHOs jod-strategi, men har satset på kostråd i stedet. Selv om nordmenn har hørt rådet om å spise meierivarer og fisk i over 50 år, viser rapporten til Nasjonalt råd for ernæring at over 50 prosent norske kvinner har et faretruende lavt jodinntak. Dette blant annet fordi jod-innholdet i kumelk har variert betydelig, og fordi stadig flere ønsker, av mange ulike grunner, å spise mer plantebasert og kutte ned på inntaket av meieriprodukter. Norsk kostrådsstrategi har altså feilet.

I jod-rapporten står følgende: «Inntil en effektiv saltberikingsstrategi er implementert i Norge og jodstatus har vært ansett som adekvat i minst to år, er det ifølge WHOs retningslinjer viktig å anbefale kosttilskudd til kvinner i fertil alder, gravide og ammende, samt å sikre at fostre og barn under to år får tilstrekkelig jod (WHO 2007)».

RISIKOSPORT. Helsedirektoratet har nå oppdatert Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen og lansert gode sider for publikum på helsenorge.no. Selv om behovet for jod-tilskudd nå fremheves på papiret, er Helsedirektoratet forsiktig med å snakke høyt om det. Selv om halvparten norske kvinner hadde skyld i jod-krisen fordi de ikke spiste akkurat slik staten ønsker, er det fortsatt statens ansvar å komme med realistiske råd og robuste løsninger.

Å fortsette å satse på kostråd, er en risikosport. Mens Vitenskapskomiteen for mat og miljø utreder hvor mye jod man kan tilsette i salt, brød og plantemelk, er det jod-tilskudd som gjelder nå.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Øvrige referanser:

1) Helsedirektoratet: Nasjonal faglig retningslinje for svangerskapsomsorgen.  

2) Helsedirektoratet: Brosjyren Gode levevaner før og i svangerskapet.  

3) Vitenskapskomiteen for mat og miljø: Jodberiking – tilsetting av jod til salt.