Pasientenes mann

Helseminister Bent Høies ambisjon er å skape pasientens helsetjeneste. Det er det viktigste fotavtrykket han ønsker skal stå igjen etter ham den dagen han går av.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Anne Hafstad, journalist og kommentator i Dagens Medisin. Foto: Per Corneliussen

Han vil at pasienten skal være i sentrum og selve navet i norsk helsetjeneste. Det er ingen grunn til å tvile på intensjonene. Høie bryr seg om mennesker og ønsker virkelig å utgjøre en forskjell, særlig for pasienter med psykiske lidelser og rusproblemer.

NÅ ER DET ikke slik at pasientene har gått for lut og kaldt vann frem til Høie overtok roret og fremmet pasientens helsetjeneste som sitt mantra. Mer eller mindre vellykkede reformer, strategier og planer har kommet på løpende bånd fra den ene ministeren etter den andre.

Helsetjenesten er dessuten full av mennesker som hver eneste dag går på jobb for å gi pasienter og pårørende behandling og omsorg av høy kvalitet. Dessverre opplever for mange av dem at de kunne ha gjort enda mer for pasientene hvis de hadde hatt litt mer tid, litt færre pasienter, litt mindre papirarbeid, litt bedre IKT-løsninger og litt mer ressurser.

Høies kongstanke møter velvilje. Men veien fra gode intensjoner til faktisk resultat kan være lang.

DEN GYLNE REGEL skulle sikre en høyere årlig vekst i ressursbruk i psykisk helsevern og rus enn annen sykehusbehandling – og dermed et bedre tilbud til dem som kanskje trenger det aller mest. Dette har ikke Høie fått til. Det er nok hans såreste punkt og største nederlag så langt. Nå setter han sin lit til pakkeforløp for psykisk helse og rus og viser til gode resultater med pakkeforløp for kreft.

Jeg frykter at fallhøyden blir stor. For kreft var et samlet fagmiljø og brukerorganisasjoner enige om at dette var kloke grep. For psykisk helse og rus er motkreftene sterke i store deler av fagmiljøet. Standardiserte forløp er langt mer komplisert innen et felt hvor objektive diagnosekriterier og standardisert behandling ofte glimrer med sitt fravær.

Nå er det ikke slik at pasientene har gått for lut og kaldt vann frem til Høie overtok roret og fremmet pasientens helsetjeneste som sitt mantra

Fagfeltet må med rette utfordres til mer kunnskapsbasert og likeverdig praksis, uavhengig av hvem som behandler dem og hvor i landet de bor. Jeg tror jeg har mange med meg når jeg heier på helseministeren som både vil og tør.

Som opposisjonspolitiker og leder av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget brukte Høie til tider en nådeløs retorikk mot de regionale helseforetakene. Valgløftet fra ham og Erna Solberg var ikke til å misforstå. Fikk de velgernes tillit, sto foretaksmodellen for fall. Det var enklere sagt enn gjort. Årsaken er antakelig like enkel som den er komplisert. Ingen har kommet opp med en bedre løsning, heller ikke Kvinnsland-utvalget. Det ser helseministeren, som viser sin pragmatiske side og legger ballen død uten videre bekymring.

DET ER INGEN enkel sak å være helseminister og det er ikke min oppgave å lage en skryteliste over hva Høie og hans folk har fått til. Men han har fått på plass en Nasjonal helse og sykehusplan som gir en samordnet og tydelig retning. Det har antakelig bidratt til færre fakkeltog nå enn før. Sykehusøkonomien er noenlunde på stell. Milliardbeløp skal styrke kompetansen i de kommunale helse- og omsorgstjenestene. En nasjonal undersøkelseskommisjon for helsetjenesten er opprettet. Fritt behandlingsvalg og kontaktlegeordningen er etablert slik han lovte. Selv sliter jeg litt med å se resultater av ordningene.

Bent Høie er en god helseminister og har sittet lenger enn noen minister før ham. Men utfordringene står i kø og hans gode rykte kan fort endre seg. Forslaget om primærhelseteam i kommunene får et samlet fastlegekorps til å frese. Fastlegeordningen er i krise. Beslutningsforum og prioriteringer får kritikk fra alle kanter. IKT-utfordringene i helsesektoren er langt fra løst og ikke vet jeg om det kommer en ny runde om ambulanseflyene i nord. Bioteknologi og stadig nye muligheter utfordrer Høie både i et prioriteringsperspektiv og etisk, bare for å nevne noe.

Powered by Labrador CMS