LANG VENTETID: Regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) ved OUS Ullevål er en av fire regionale enheter i Norge som behandler spiseforstyrrelser, og har ansvaret for pasienter fra hele Sør- og Østlandet. Foto: OUS

Alvorlig syke av spiseforstyrrelser må vente et halvt år

– Ikke akseptabelt, sier statssekretær Anne Grethe Erlandsen om ventetiden ved det høyspesialiserte behandlingstilbudet ved OUS.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

I vår etterlyste Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) en redegjørelse for tilbudet til personer med alvorlige spiseforstyrrelser i de ulike helseregionene. Bakgrunnen var at helseminister Bent Høie var kjent med at ventetiden for denne pasientgruppen var lang, særlig ved regional seksjon for spiseforstyrrelser (RASP) i Helse Sør-Øst.

– Vi ble klar over at det var både lang og ulik ventetid i Norge. For de som skal ha hjelp er det vanskelig å forholde seg til, og vi ønsket derfor en oversikt over hele landet. Spiseforstyrrelser er en alvorlig lidelse og det er viktig at særlig barn og unge kommer raskt til og får hjelp, sier Anne Grethe Erlandsen, statssekretær i HOD.

31 uker
Nå har HOD mottatt oversikt over ventetiden i de ulike regionale helseforetakene, og departementet er ikke fornøyd med situasjonen i Helse Sør-Øst. I brevet skriver seksjonsleder Asbjørn Syversen ved RASP at ventetiden for alvorlige syke voksne med spiseforstyrrelser som skal behandles ved døgnbehandlingsenheten er 15 til 30 uker. For barn- og ungdom i tilsvarende situasjonen er ventetiden 18 til 31 uker, altså inntil syv måneder.

– Dette er alvorlig syke mennesker, og det at de må vente i over et halvt år for å få riktig helsehjelp er ikke akseptabelt, sier Erlandsen til Dagens Medisin.

Les også: Jobber med å kutte ventetiden

FORVENTER RASK ENDRING: Statssekretær Anne Grethe Erlandsen i HOD sier situasjonen ikke er akseptabel. Arkivfoto

Ikke ventetid i nord
Mens pasientene må vente i månedsvis i Øst-Norge, oppgir fagdirektør Geir Tollåli Helse Nord at begge døgnenhetene i regionen har god kapasitet og at de ikke har pasienter på venteliste.

Helse Vest rapporterer om at det er stort press på døgnplassene, og at tre pasienter derfor er overført til det regionale tilbudet i Helse Nord.  «Ventetid for pasienter som har vært til utredning og er gitt rett til behandling i sengepost er i dag fire måneder. Dette er for lang ventetid», erkjenner helseforetaket. Helse Vest varsler at de har ansatt to nye psykiatere på avdelingen og at tilbudet skal økes med tre døgnplasser.

Også Helse Midt oppgir noe ventetid, men betydelig mindre enn i Helse Sør-Øst. Hittil i år er median ventetid 12 dager, mens pasienten som ventet lengst ventet i 44 dager.  

– Følger situasjonen
– Hva gjør HOD for å bedre situasjonen i Helse Sør-Øst?

– Helse Sør-Øst har allerede iverksatt en del tiltak og sørger for flere ressurser og en ny bemmaningsplan ved den regionale enheten for spiseforstyrrelser. Vi oppfatter at de tar situasjonen på alvor, og forventer rask effekt av tiltakene og at ventetidene blir under kontroll. Når de forhåpentligvis får orden på RASP vil det også avlaste de andre enhetene i regionen, og slik håper vi på ringvirkninger med bedre kapasitet. Hele systemet sliter når den øverste kompetansen ikke fungerer godt nok i forhold til ventetid, sier Erlandsen.

– Hvilke krav og tidsfrister stiller dere til Helse Sør-Øst?

– Vi kommer til å følge med i utviklingen av ventetidene i de månedlige møtene med helseforetaket. Når det gjelder alvorlige spiseforstyrrelser ønsker vi at det skal være ventetid som nesten ikke oppleves som ventetid. Hvis vi ikke ser noen bedring må vi etterspørre andre tiltak fra Helse Sør-Øst. Vi er opptatt av å prioritere psykisk helse, og derfor har vi også styrket førstelinjebehandlingen og psykologbemanningen i kommunene for å unngå at flere utvikler alvorlig sykdom, sier Erlandsen.

Pakkeforløp kommer
Hun viser også til at regjeringen ved årsskiftet innfører pakkeforløp for spiseforstyrrelser for barn og unge.

– Det skal gi bedre forutsigbarhet, bedre samarbeid og større muligheter for pasientens egen innflytelse. Vi håper også på samme effekt som når vi innførte pakkeforløp for kreft, nemlig at ventetiden går ned, sier Erlandsen.

Powered by Labrador CMS