Utfyllende kompetanse gjør hjelpen bedre

Merete Tønder, leder av Faggruppen for psykomotorisk fysioterapi, Norsk fysioterapeutforbund, og
Jorunn Lien, spesialist i psykomotorisk fysioterapi, Oslo

18. JUNI I ÅR skrev Dag Bruusgaard en artikkel i Dagens Medisin om muskel-/skjelettpasienter med tittelen «Hvorfor er vi ikke bedre til å hjelpe?»

Han skriver at «Inntil videre må vi ydmykt fastslå at bak helse og trygdestatistikkenes muskel-skjelettdiagnosebegrep skjuler det seg en mengde tilstander der utfordringene er mange og helsevesenets tilbud altså tilsvarende begrenset».

STØRST SYKEFRAVÆR. Muskel-/skjelettlidelser og psykiske lidelser er den klart største årsaken til sykefravær i Norge.

I fjerde kvartal 2017 skyldtes 2 746 043 tapte dagsverk muskel-/skjelettlidelser og 1 490 463 tapte dagsverk psykiske lidelser.

Les også: Hvorfor svikter vi muskel- og skjelettpasientene?

MANGE OG SAMMENSATTE ÅRSAKER. Årsakene til muskel-/skjelettlidelser kan være mange og sammensatte, eksempelvis psykiske plager, traumer, konflikter, relasjonsskader, dårlig psykososialt arbeidsmiljø, stress eller andre påkjenninger.

Det er sjelden snakk om enten psykisk eller fysisk sykdom, men ofte begge deler som resultat av et komplisert samspill mellom kropp og sinn.

Muskel-/skjelettlidelser utvikler seg ofte gradvis og som en kombinasjon av livsbelastninger og andre opprettholdende faktorer. Enda viktigere blir det å kunne tilby disse pasientene rett behandling til rett tid.

KROPP OG SINN. Utfordringen er at vi har et helsevesen som er oppdelt i kropp og sinn, og det gir konsekvenser.

Hvordan vi utreder og behandler muskel-/skjelettlidelser avhenger mye av hvordan vi tenker om sykdom og sykdomsforståelse. Kroppen er en konkret biologisk størrelse, fysisk til stede i tid og rom.

UTFYLLENDE KOMPETANSE. Det er denne kroppen psykomotorikere undersøker og behandler, der biologiske strukturer og prosesser samtidig representerer levd liv og erfaring, oppfatninger og følelser.

Kroppen er formet i samspill med andre mennesker, normer og praksiser. Kroppens bevegelser og muskelspenninger er uttrykk for så vel intensjoner, meninger og følelser som for biomekanikk, aksjonspotensialer og cellulær metabolisme.

Som psykomotorikere er vi opptatt av å utforske bakgrunnen for muskel-/skjelettlidelser. Vi blir ofte pasientens primærbehandler og tar oss tid til å utforske, vurdere og gi råd om vanskelige dilemmaer og temaer, som arbeidslivssituasjon og basisrettigheter.

JA TIL SAMARBEID. Pasienter med muskel-/skjelettlidelser trenger trygge behandlere som samhandler og samarbeider, som til sammen har en bred og helhetlig sykdomsforståelse, og som sammen kan hindre videre forverring av helsetilstanden.

Vi har forståelse for at fastleger har stort arbeidspress, og at det er lange ventelister for å få behandling hos psykolog. Men også dette gjør samarbeid og avlastning til en stor samfunnsøkonomisk gevinst ved å sikre god faglig behandling til denne omfattende pasientgruppen.

MÅ HA RETTIGHETER. Norsk helsevesen kan bli bedre tilrettelagt for å ivareta pasienter med muskel-/skjelettlidelser på en mer helhetlig måte.

Som psykomotorikere får vi ikke samarbeidet godt nok med ‒ og avlastet ‒ fastlegene så lenge vi ikke har rettigheter til å følge opp pasientene når det gjelder å vurdere sykemelding, henvisning, avklaringspenger og søknad om uføretrygd.

Sykemeldings- og henvisningsrett for psykomotorikere vil imøtekomme og styrke regjeringens politiske mål om økt samhandling mellom helsepersonell for å redusere sykefravær.

Pasienter med muskel-/skjelettlidelser har alt å vinne på at utfyllende kompetanse gjør hjelpen bedre. Og Norge har alt å vinne på at sykefraværet for denne omfattende pasientgruppen kan bli redusert, der sykmeldings- og henvisningsrett for psykomotorikere kan gi stor vinning til liten kostnad.

Les også: Feil medisin for pasientene og fastlegeordningen.