Mens vi venter på ny IA-avtale

Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) skal snart evalueres og reforhandles. Er det legene, arbeidsgiverne eller arbeidstakerne som kan redusere sykefraværet? spør overlege Ragnhild Jordet og avdelingsdirektør Anja Søberg i NAV.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Ragnhild Jordet, rådgivende overlege NAV Hedmark, spesialist i allmennmedisin og
Anja Søberg, avdelingsdirektør NAV Arbeidslivssenter Hedmark

«NÅ MÅ NAV slutte å tro at det er fastlegene som har ansvaret for å redusere sykefraværet!», utbrøt en fastlegekollega. Har han rett?

Forskning har vist at når vi opplever at andre har mer kunnskap og klokskap enn oss, er det større sannsynlighet for at disse, såkalte autoritetssymboler, har mer påvirkningskraft enn andre. Derfor er det større sjanse for at en person for eksempel slutter å røyke hvis legen anbefaler dette, enn om hvem som helst andre hadde kommet med rådet.

På samme måten vil antakelig også en leges råd om arbeidsdeltakelse ledsaget av motiveringsarbeid for dette, øke sjansen for friskmelding. Samtidig pågår legens selvsagte arbeid med å hjelpe pasienten til en bedret funksjon og å understøtte pasientens mestringsforventning.

INNSPILL FRA LEGEN. Legens mulighet til å gi innspill til arbeidsgiver om eventuelle behov for tilrettelegging som kan sette arbeidstakeren i stand til å delta helt eller delvis i arbeid, kan også øke nærværet på norske arbeidsplasser.

Arbeidsgivere forteller at betydningen av slike innspill fra legen, for eksempel på sykmeldingsattesten, ikke kan overvurderes. Med en slik melding fra legen står man friere til å utforske mulighetene som kan ligge i alternativ arbeidstid, endret organisering eller annen oppgaveløsning.

Det er ellers ikke vanskelig å forstå hva fastlegekollegaen hadde i tankene. Det er mange andre forhold enn de medisinske som har betydning for om en pasient synes han eller hun trenger sykmelding eller ikke. Dette kan dreie seg om familiære eller sosiale forhold, eller krevende forhold på arbeidsplassen.

Det er også vanskelig for én fastlege å være vesentlig mer framoverlent og tydelig i nærværsarbeidet enn andre leger, eller å være i vesentlig utakt med opinionens forventning til velferdsgodene. Et forsøk med regelmessig veiledning av fastleger fra trygdemedisinsk erfarne leger i NAV, endret ikke fastlegenes sykmeldingspraksis.

INVOLVERING OG AUTONOMI. Flere tiltak på arbeidsplassen har imidlertid vist effekt på sykefraværet. Arbeidslivsforskning, blant annet fra STAMI (Statens arbeidsmiljøinstitutt), peker på faktorer som arbeidets organisering, medarbeideres opplevelse av autonomi og mulighet til å påvirke hvordan oppgavene løses, genuin involvering av medarbeidere og tilstedeværende og myndiggjørende ledelse for å skape høyere nærvær og lavere fravær.

Særlig viktig er involvering og autonomi; arbeidstakere som opplever å bli lyttet til, som ser at de selv kan være med og påvirke hvordan arbeidsoppgavene skal håndteres og løses, har betydelig større motivasjon for å delta i arbeid, også ved helseplager.

Et konkret eksempel er «NED med sykefraværet – IA-ledelse 2.0», en satsing i samarbeid mellom KS og NAV som retter seg mot kommuner med høyt sykefravær, og særlig sektorene pleie og omsorg og barnehage. De sentrale elementene i satsingen er dialog, involvering og mestringsorientert ledelse.

Mestringsorientert ledelse handler kort om å ha fokus på å legge til rette for og forsterke mestring hos medarbeiderne; kompetanse, utvikling og opplevd nytte.

OPPLYSNINGSARBEID. Hvor mye opplysnings- og holdningsskapende arbeid overfor allmennheten har å si for økt nærvær og redusert sykefravær, er vanskelig å måle. Synlige stemmer, som for eksempel kjente politikere, kunne føre an og endre holdninger i befolkningen på dette området.

Har ikke mange av oss en opplevelse av at en tidligere statsministers åpenhet omkring egne psykiske plager har vært viktig for nedbygging av stigma omkring psykiske lidelser? Vi vil anta at tilsvarende åpenhet om eget behov for tilrettelegging på arbeidsplassen som grep for å mestre og delta i arbeid, framfor sykmelding, fra en autoritetsperson og rollemodell i en periode med nedsatt helse og funksjon, ville være svært god drahjelp.

TILTAK PÅ FLERE FRONTER. Ikke minst er det grunn til å tro at parallelle tiltak på flere fronter, som trekker i samme retning, vil ha effekt på nærværet.

Der NAV i forbindelse med en mer konsekvent håndtering av aktivitetskravet (Hedmarksmodellen) utfordret de andre aktørene i sykefraværsoppfølgingen til å fylle sin rolle enda tydeligere, uttrykte flere arbeidsgivere og leger at det var lettere å være aktive i nærværsarbeidet når de kunne ha en forventning til at også de andre aktørene jobbet mot samme mål og med tilsvarende tydelighet.

Forskning har vist at samtidige helsemessige og arbeidsrettede tiltak i samarbeid mellom helsetjenester, arbeidslivet og NAV, virker.

FASTLEGEN KAN GJØRE SITT. Så har fastlegekollegaen delvis rett. Den enkelte fastlege kan absolutt gjennom bevissthet på sin rolle i sykefraværsoppfølging og nærværsarbeid, gjøre sitt for å fremme arbeidstakerens friskmeldingsgrad.

Tiltak på arbeidsplassen har imidlertid antagelig enda større betydning for å øke nærværet.

Når det gjelder tiltak i opinionen, synes mulighetene uante. Ikke minst om alt dette skjer samtidig. Om forestående revisjon av IA-avtalen til høsten bringer inn helt nye virkemidler for å redusere sykefraværet, gjenstår å se.

Powered by Labrador CMS