Gynekologiske kreftpasienter vil følges opp av spesialist

239 gynekologiske pasienter fra Sørlandet sykehus og St. Olavs Hospital deltok i studien, som er publisert i Acta Obstetricia et gynecologica Scandinavia.

100 av dem hadde ennå ikke startet med sin oppfølging mens 139 hadde gått til kontroll i minst ett år.

– De aller fleste pasientene ville følges opp av spesialist istedenfor av fastlege. De mente fastlegen var mindre kompetent, sier Ingvild Vistad, gynekolog ved Sørlandet sykehus og ansvarlig for forskningsprosjektet.

– Må gjøre endringer
Bakgrunnen for prosjektet er at det blir stadig flere kreftpasienter som skal følges opp.

– Vi må gjøre endringer i kontrollopplegget. I dag følges kreftpasienter opp i fem år etter avsluttet behandling. Det brukes svært mye tid på dette, også for kreftformer der det er svært liten risiko for tilbakefall. sier Vistad.

Hun mener oppfølgingen kan skape unødvendig angst hos pasientene.

– På den ene siden sier vi at risikoen for tilbakefall er svært liten, men likevel følges pasientene i fem år av spesialister. I tillegg viser en norsk studie at de fleste tilbakefallene av gynekologisk kreft oppdages av pasientene selv fordi de får symptomer, sier hun.

Litt mer positive
100 av pasientene i studien ble spurt rett etter at de var ferdige med kreftbehandling hvordan de helst ville følges opp.

– Vi hadde trodd at denne gruppen kunne være mer positive til oppfølging av fastlege, siden de ennå ikke hadde etablert en oppfølgingsrutine. Og de var noe mer positive enn de som allerede var i gang med oppfølging. Men 65 av de 100 pasientene ville helst følges av spesialist, sier Vistad.

Blant de pasientene som allerede ble fulgt opp av gynekolog, ønsket 83 prosent å fortsette med det.

Urealistiske forventninger
Vistad har inntrykk av at pasientene har urealistiske forventninger til det å gå til en gynekologisk undersøkelse.

– De forventer at en eventuell spredning skal oppdages av spesialisten. Men ofte kan jo denne spredningen være til andre deler av kroppen, og noe som ikke blir oppdaget i en gynekologisk undersøkelse, sier hun.

Hun mener at for lavrisikopasienter kan det heller være bedre å informere godt om symptomer ved tilbakefall, og droppe oppfølgingen.

– Så kan heller de med større risiko for tilbakefall følges på sykehus. Men man ser også her at de aller fleste tilbakefall skjer innen tre år, så trolig kan tre år være tilstrekkelig, sier Vistad.

Fastlegene har ikke tid
Vistad har gjort studien sammen med stipendiat og allmennpraktiker Heidi Lidal Fidjeland, gynekolog Trine Stokstad og professor i allmennmedisin Mette Brekke.

Vistad har også gjort en studie på fastlegenes holdning til å følge opp kreftpasienter.

– Fastlegene svarer stort sett at de tror de kan greie det, ved hjelp av godt samarbeid med spesialisthelsetjenesten. Men de føler at de ikke har tid til å ta på seg denne oppfølgingen, sier hun.