Fastleger vurderer å kutte i åpningstiden

Tillitsvalgte Tommy Andreassen i Ringsaker forteller at fastlegene er i ferd med å gå tomme.

– Arbeidspresset har blitt for stort. Mange av mine kollegaer har den siste tiden sagt at de ikke vet hvor lenge de holder ut. Spesielt er det ille for de yngre legene, sier Andreassen, fastlege ved Brumunddal legesenter.

Ikke lettere med årene
Selv har han vært fastlege i mange år.

– Jeg trodde det ville bli enklere med årene, men jeg kommer meg ikke tidligere hjem nå enn jeg gjorde i starten. Mange av oss føler at arbeidspresset økte mye med Samhandlingsreformen, sier han.

Fastlegene i kommunen har nå samlet seg i et brev til kommunen. Les hele brevet her.

"Arbeidshverdagen har blitt uholdbar og vi ber derfor om en gjennomgang og tilrettelegging fra kommunen", skriver legene i brevet.

Brevet er basert på en mal Legeforeningen har sendt ut - se egen sak.

Klarer ikke ivareta oppgavene
De påpeker at de ikke lenger ser seg i stand til å ivareta alle de oppgaver som naturlig følger av fastlegerollen, og ber om strakstiltak.

Legene skriver at dersom det ikke settes i verk tiltak, kan ikke kommunen regne med at den enkelte fastlege fortsatt skal opprettholde pasientrettet aktivitet utover pliktig åpningstid. Rammeavtalen mellom Legeforeningen og KS tilsier 28 timer åpningstid per uke, 44 uker per år.

– Det er individuelt hvor mange pasienter vi har i dag, men de fleste sitter med pasienter mellom 8.30 og 15.30, det blir rundt 35 timer i uka. Så kommer alt det administrative arbeidet i tillegg, sier Andreassen.

Kan bli dårligere pasienttilbud
– Vil det gå ut over pasientene dersom dere kutter i åpningstiden?

– Dessverre vil vi risikere at enkelte pasienter opplever at tilbudet blir dårligere, og at tilgjengelighet av fastlegen og fastlegekontoret blir dårligere, sier Andreassen.

Han understreker at fastlegene selvsagt skal ivareta forsvarligheten.

– Alvorlige og kritiske hendelser skal alltid bli ivaretatt. Men at annet tilbud kan forringes er jo en nødvendig konsekvens om en ikke kan bringe til veie  tilstrekkelig kapasitet, sier han.

Beregnet utbrenthet
De tillitsvalgte har gjennomført en undersøkelse blant fastlegene i kommunen, for å beregne sykdomsrisiko eller grad av utbrenthet. Spørreskjemaet Maslach Burnout Inventory (MBI) er brukt.

– Det fremkommer at en bekymringsverdig høy andel skårer "stor" grad av emosjonell utmattelse, og at en like høy andel angir at de føler at de i "moderat" eller "stor" grad har nedsatt personlig yteevne, sier Andreassen.

God dialog
Andreassen sier at fastlegene i Ringsaker kommune har en god dialog med kommunen.

– Helseministeren peker på at kommunene har et ansvar i situasjonen som har oppstått. Vi opplever at kommunen har gjort mye for å legge forholdene til rette, sier Andreassen.

Ringsaker kommune har for eksempel valgt å selv finansiere tilskuddet til veiledning av yngre kolleger, et tilskudd som staten fjernet i fjor.

– De har også vist interesse for å etablere primærhelseteam, og har fått 250.000 kroner fra Helsedirektoratet for å drive kvalitetsforbedringsarbeid i fastlegepraksisene, sier Andreassen.

– KS for tilbakeholdne
Han er imidlertid ikke like imponert over KS.

– Jeg synes KS har vært tilbakeholden i denne situasjonen. Jeg skulle ønske at de var mer tydelige på at kommunene har et ansvar, og på at de forstår fastlegenes utfordringer, og hva befolkningen trenger, sier Andreassen.

Deler bekymringen
Ringsaker kommune skriver i sitt svarbrev til fastlegene at de deler bekymringen for fastlegenes arbeidssituasjon. De ber inn tillitsvalgte fastleger til et ekstra møte like etter sommerferien.

– Vi tar brevet fra fastlegene alvorlig. Vi er godt kjent med vanskelighetene de har, og forstår at de reagerer, sier Nils Christian Faaberg, spesialrådgiver Helse og omsorg i Ringsaker kommune.

Han påpeker at det har vært en del vanskeligheter med rekrutteringen i kommunen.

– Når man ikke får besatt stillinger, men må ty til korte vikariater, blir det mer å gjøre på de fast ansatte. De må også i større grad ta på seg veiledning, og det er blitt vanskeligere å få fastleger til å ta på seg sykehjemsjobbing, sier Faaberg.

Nye tiltak
– Hva skjer om fastlegene kutter pasientkontakten ned til 28 timer i uka?

– Hvis alle fastlegene skulle sette grensen sin ved 28 timers åpningstid vil det helt klart kunne få konsekvenser for pasientene, særlig med tanke på tilgjengelighet og ventetid. Vi vil imidlertid snakke nærmere med legene om både tiltak som kan iverksettes og konsekvenser dersom legene reduserer sin aktivitet, sier Faaberg.

Samarbeid
– KS oppfordrer kommunene til et tett samarbeid med fastlegene?
– Ja, men det har vi allerede. Vi har en gjensidig forståelse, og en lav terskel for å ta kontakt, sier Faaberg.
– Hvilke nye tiltak kan dere iverksette?
– Vi har nylig opprettet to nye hjemler, men har som nevnt problemer med rekrutteringen. Vi har også opprettet et eget nettverk for de nye unge legene i kommunen, der de kan drøfte problemstillinger. Vi skal nå vurdere om det kan være mulig å opprette en ny stilling som i begynnelsen kan være fastlønnet, sier Faaberg.
KS må involveres
Han understreker at kommunen ikke kan løse alle fastlegenes problemer.

– Mange av tiltakene som koster penger vil måtte løftes opp på et høyere plan. Da må eventuelt KS involveres, eller trepartssamarbeidet med KS, Legeforeningen og departementet må gjøre endringer, sier Faaberg.