«Pakkeforløp hjem» mislykkes uten e-helseverktøy

Kronikk: Roar Johansen, kreftlege i IBM, en teknologileverandør med helse som et av sine satsingsområder.

BENT HØIES SATSING skal bidra til at kreftpasienter som holder sykdommen i sjakk eller som har blitt friske, får god oppfølging for å mestre livet. Men kreftpasienter er like ulike som alle andre. De har ulike behov.

Teknologi må være en viktig del av løsningen om ordningen skal lykkes. Kort sagt: Helsepersonell må få de verktøyene de trenger – og fortjener!

Pakkeforløpene som ble innført for ulike kreftformer, er en suksess. Ordningen har resultert i raskere oppstart av diagnostisering og behandling for kreftpasientene. Tidligere i år ba helseministeren Helsedirektoratet om å videreutvikle ordningen og innføre «pakkeforløp hjem» for kreftpasienter som har avsluttet behandlingen på sykehuset.

FLERE OVERLEVER. Flere og flere pasienter overlever kreft, og som en følge av det vil også flere trenge god og trygg oppfølging etter avsluttet behandling på sykehus.

Det er ikke nødvendigvis enkelt å returnere til hverdagslivet etter en kreftdiagnose og behandling, selv om man har blitt kreftfri. Flere sliter med senskader som kan begrense livet både fysisk, psykisk og sosialt.

Hva slags behov har egentlig en kreftpasient etter å ha kommet hjem etter sykehusbehandling? Det vil selvfølgelig variere mye, både ut i fra pasientens alder, personlighet og ståsted i livet før kreftsykdommen. Barn og unge trenger å finne tilbake til familierelasjoner, skole og venner. Voksne har ofte roller i familierelasjoner, som venn og som yrkesaktiv. Tilsvarende gjelder for eldre, som ofte har sine klare ønsker for livskvalitet i alderdommen.

OMSORG. Men felles for kreftpasientene, er at de forventer å bli møtt av en helsetjeneste som viser omsorg, og som også har oppdatert kunnskap om deres kreftform – uavhengig av hvilken av de 422 norske kommunene pasientene bor i.

Mange stiller spørsmål til realismen i dette. Har fastleger og annet helsepersonell i kommunene tilgang til retningslinjer og oppdatert og god kunnskap om hvordan de skal følge opp den enkelte kreftpasient? Og hvor god er dialogen mellom fastlegene i kommunen og kreftspesialistene på sykehuset?

Dette er signaler vi på vegne av de mange kreftpasientene, må ta på alvor. Klinisk praksis og forskning viser at mange av kreftsykdommene, for eksempel brystkreft og prostatakreft, har flere ulike behandlingsmuligheter dersom vi kan tilby behandling på riktig tid.

FASTLEGENE. Fastlegeordningen diskuteres i disse dager heftig, og mange fastleger har gitt utrykk for at de føler seg presset både på tid og kunnskap. Mange har gitt et tydelig varsko om at de ikke har god nok kunnskap til å følge opp de ulike kreftpasientene i kommunen godt nok.

Innovative e-helseverktøy er en del av løsningen. Det må bli enklere for helsepersonell å kommunisere digitalt, oppdatere pasientinformasjon og innhente behandlingsforslag på tvers av primær- og spesialisthelsetjeneste. Fra pasientens side må mer kreftkunnskap og helseopplysning gjøres tilgjengelig, slik at også de kan få lett tilgang til kunnskap om sin egen sykdom.

SPREDNING AV KUNNSKAP. Vi må rive murene som hindrer effektiv kommunikasjon og god kunnskapsflyt. Som Kreftforeningen sier det på sitt nye Vitensenter: Spredning av kunnskap stopper spredning av kreft!

Helsetjenesten, både på sykehusene og i kommunene, er preget av stramme budsjetter og begrenset tilgang på helsepersonell. Samtidig vet vi at antallet krefttilfeller vil øke sterkt frem mot 2030. Utfordringene blir større og større. Vi ser også at offentlig sektor henger etter privat sektor. Internasjonalt er private sykehus betydelig lenger fremme enn offentlige når det gjelder å ta i bruk ny teknologi.

SIKRER TILGANG TIL KUNNSKAP. Vi må tenke nytt i Norge. Tiden er overmoden for å ta i bruk og utnytte de fordelene innovative e-helseverktøy kan gi i en travel klinisk hverdag. Gode e-helseverktøy vil sikre at helsepersonellet raskt får tilgang til relevant og oppdatert kunnskap om den enkelte kreftpasient.

På den måten kan vi gi god støtte til helsepersonellet, og ikke minst sikre at de mange kreftpasientene får tilgang til den samme kompetansen og de samme mulighetene, uansett hvor de bor i landet.

For ett år siden utfordret jeg helseministeren til å etablere «pakkeforløp hjem» for kreftpasientene. Nå er Helsedirektoratet i gang med å innføre ordningen. Det er et viktig skritt på veien til pasientens helsetjeneste. Men for å lykkes med «pakkeforløp hjem» i våre mange og mangfoldige kommuner, er gode e-helseverktøy helt avgjørende. Først da kan vi nå målene om trygg, kompetent og likeverdig oppfølging av kreftpasientene.

Ingen oppgitte interessekonflikter