Hvorfor skal vi skjule avslagene?

Innlegg: Kenneth Lindberget, psykologspesialist og teamleder ved DPS Strømme, Sørlandet sykehus

JEG LESTE MED stor interesse artikkelen i Dagens Medisin om hvordan Sarpsborg Halden DPS hadde omorganisert sin praksis for inntak til psykisk helsevern voksne og redusert avslagene fra 46 prosent til 10–15 prosent. Jeg er selv psykologspesialist ved DPS Strømme i Kristiansand og har årelang erfaring med å sitte i vårt inntaksteam og vurdere søknader fra fastleger.

Det de har gjort i Sarpsborg/Halden, virket ved første øyekast meget interessant, men så begynte jeg å lete i artikkelen om hva dette egentlig betød for pasienter, mulighet for kontroll fra våre helsemyndigheter og for samarbeidet med fastlegene.

INGEN STATISTIKK? Det fremkom i artikkelen at: «Behandlerne var spente – men det viser seg at færre pasienter kommer inn til utredning eller behandling i poliklinikken nå enn før, svarer Refnin». Vent nå litt, tenkte jeg.

I dette utsagnet ligger at den reelle avslagsprosenten ble større, altså over 46,6 prosent. Så det Sarpsborg Halden DPS har gjort, er å ta inn «nesten alle» 90 prosent til en vurderingssamtale, for så å avslå 46,6 prosent eller mer etter denne ene vurderingssamtalen. Plutselig er den målbare statistikken dekket til. For avslagsprosenten blir kun på ti prosent, mens den i realiteten er lik som før eller til og med økt. Så uttaler seksjonslederen: «Vi har dog ikke konkret statistikk på hver og en av de som avvises og hvilke opplevelser de har».

Har Sarpsborg Halden DPS ingen statistikk på hvor mange som avvises etter en vurderingssamtale? For meg virker det oppsiktsvekkende hvis helsemyndighetene kan godkjenne en slik praksis.

SKJULTE AVSLAG. Den 26. mai publiserte Dagens Medisin en artikkel som kan belyse problematikken med «skjulte avslag». Her står det: «Nye tall viser at langt flere sykehushenviste pasienter registreres som «uavklarte» og får time for utredning. Slik kan de strykes fra den offisielle ventelisten selv om de ennå ikke har fått behandling. Samtidig unngår sykehusene fristbrudd. Da unngår sykehuset fristbrudd – og økonomisk straff. Dersom pasienten etter dette må vente på operasjon eller annen behandling, følger det ingen juridisk frist med.

Denne ventetiden kommer ikke frem i offentlig statistikk. «Den rettigheten pasientene tror de får med seg inn, mister de idet de går ut døra fra poliklinikken. Poenget er at ingen tør å si ifra», uttalte Lars Vasli ved Lovisenberg sykehus.

Videre beskrives det i samme artikkel en skepsis fra helseministeren til denne type organisering: «Nå ber helseminister Bent Høie (H) Helsedirektoratet om å finne ut av hvorfor dette har skjedd: – Vi må komme til bunns i hva utviklingen skyldes. Det får Helsedirektoratet i oppdrag å finne ut av, sier han til Dagens Medisin».

Er ikke organiseringen til Sarpsborg Halden DPS litt likt dette problemet som helseminister Høie vil ha slutt på? Riktignok har de ikke skjult venteliste, men de har skjulte avslag. Da lurer jeg på, hvordan skal politikere og helsebyråkrater klare å styre oss på en god måte hvis de blir matet med feil eller mangelfulle data?

ETISK BETENKELIG. En slik organisering har jeg noen etiske betenkeligheter med: Er dette en ordning for å lure helsemyndighetene til å tro at det er lite avslag? Hvorfor skal vi egentlig «pynte» statistikken på denne måten for å få lave avslagstall? Jeg har vanskelig for å se noen fordeler for mennesker med opplevde psykiske vansker og for samarbeidet med fastlegene som fortsatt ikke får inn sine pasienter til behandling. Da er det vel bedre å være ærlig, skrive et avslag, la prosenten stå som den er slik at den blir synlig – og at vi har muligheten til å finne ut av hva som ligger bak.

Det er mulig at vi har en epidemi av psykiske lidelser. En annen mulighet er mange feilhenvisninger fra fastleger til spesialisthelsetjenesten av mennesker med livsutfordringer, men som ikke er alvorlige nok til å være en psykisk lidelse. Noen vurderes kanskje til ikke å kunne ha utbytte av den samtalebehandlingen spesialisthelsetjenesten kan tilby. Dette er faktorer vi trenger å vurdere for å gi et best mulig helsetilbud, men da må vi vite om hvor mange vi vurderer ikke har rett til behandling. Vi trenger også å vite om pasientene føler seg møtt og forstått i vår vurderingssamtale.

KVALITETSSIKRING. Mange pasienter vil etter en slik organisering av inntak fortsatt ikke få tilbud om behandling i spesialisthelsetjenesten, men nå er statistikken skjult slik at kvalitetssikring, måling av hvor mange som får tilbud og avslag, ikke blir tilgjengelig for kontrollørene i helseforetakene eller Helsedirektoratet. Jeg er redd for at det først og fremst er pasientene som blir skadelidende av dette. For selv om DPS avslår 46 prosent eller mer etter én vurderingssamtale, er det fortsatt et problem at 46 prosent er feilhenvist eller burde fått behandling et annet sted.

Hvis vi ønsker en organisering hvor flere pasienter får én vurderingssamtale, må vi samtidig innføre en registrering av avslag etter denne samtalen slik at vi får et helhetlig bilde av hvor mange som i realiteten får rett til behandling i spesialisthelsetjenesten og hvem som avvises. Et brukerperspektiv med hvordan pasientene opplevde vurderingssamtalen og konklusjonen, er også vesentlig for å kvalitetssikre arbeidet vårt. Hvis ikke står vi vel i fare for å pynte på statistikken for å tilfredsstille noen kontrollører i Helsedirektoratet.

Ingen oppgitte interessekonflikter