Vil Norge la tuberkulose-initiativ kveles?

I høst samles FNs medlemsland til det første høynivåmøtet om tuberkulose noensinne. Vil Norge prioritere denne globale helsekrisen – eller vil vi la initiativet kveles langsomt?

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Innlegg: Øyunn Holen, lege, spesialist i infeksjonsmedisin og medisinsk fagansvarlig i Leger Uten Grenser

TUBERKULOSE (TB) er den infeksjonssykdommen som tar flest liv i verden i dag. Det internasjonale samfunnet har så langt i stor grad sviktet verdens tuberkulosesmittede. Helseminister Bent Høie kan gjøre en forskjell. Vil han gripe sjansen, når FN nå setter tuberkulose på dagsorden?

I år 2000 tok hiv, malaria og tuberkulose livet av ca. 2 millioner mennesker hver årlig. Siden den gang har antallet hiv-dødsfall blitt halvert og malariadødsfall er redusert til en fjerdedel. Dødstallene for tuberkulose er derimot uendret. Utviklingen går faktisk i gal retning; stadig flere blir smittet av resistent tuberkulose. Av de neste 10 millionene som ble syke med tuberkulose i fjor, ble rundt en halv million syke med resistent tuberkulose, som krever en to år lang behandling med mange og potensielt svært alvorlige bivirkninger. Bare halvparten av disse pasientene blir friske.
ALARMERENDE. Høie har markert seg i arbeidet mot antibiotikaresistens, og har derfor helt sikkert notert seg at økningen i resistent tuberkulose (drug-resistent tuberculosis, DR-TB) er spesielt alarmerende. Resistent tuberkulose kan i 2050 stå for så mye som en fjerdedel av alle dødsfall relatert til antimikrobiell resistens (AMR), estimert til opptil ti millioner mennesker i året.[i]

Leger Uten Grenser (MSF) har jobbet med tuberkulose i over 30 år og er per i dag den ikke-statlige organisasjonen som gir behandling til flest pasienter med resistent tuberkulose i verden. Leger Uten Grensers helsearbeidere ser daglig utfordringene flere land har med å takle tuberkulose-epidemien.

NYE MEDISINER. Talende eksempler er India og Sør-Afrika, folkerike land med høy tuberkulosebyrde og en økende andel som smittes av multiresistent tuberkulose. Disse er to av elleve land hvor Leger Uten Grenser tester ut to nye medisiner mot resistent tuberkulose. Forrige nye tuberkulosemedisin ble utviklet for snart 50 år siden.

Situasjonen vil ikke bedres om vi ikke tar et større tak nå: Behandler flere, utvikler ny diagnostikk, ny medisin og nye behandlingsmetoder. Bent Høie har nå muligheten til å ta grep som kan gi ny giv i arbeidet mot tuberkulose.

MÅLBARE MÅL. Den 26. september 2018 vil FNs Generalforsamling holde et høynivå-møte om tuberkulose. Norge bør delta på høyest mulige politiske nivå. Det vil gi et svært viktig signal om at Norge prioriterer tuberkulose, og vil bidra til å mobilisere politisk vilje og oppmerksomhet også i andre land.

Slutterklæringen fra møtet må være konkret og tydelig for å gi reell framgang. Det er avgjørende at disse fem punktene må med:

1. Den må inneholde målbare tiltak som er spesifisert for hvert enkelt land. Fra hiv-kampen vet vi at dette må til for å få reell framgang i arbeidet.

2. Rettighetene som sikret tilgang til medisiner og behandling til fattige må inkluderes i avtaleteksten. Fleksibilitetene som ligger i TRIPS-avtalen må stadfestes. Her gis fattige land muligheten til å ta i bruk billige kopimedisiner selv om originalmedisinen er patentert når sykdommen påvirker folkehelsen i landet. Disse mekanismene er særlig viktige innen tuberkulosearbeidet, da det er de fattigste av de fattige som rammes av tuberkulose – de fattigste i lav- og mellominntektsland.

3. Det trengs nye medisiner. Kostnadene for forskning og utvikling av tuberkulosemedisiner må frikobles fra prisen på produktet. Konkrete forslag til finansieringsmekanismer må innlemmes i teksten. I tillegg må verdens ledere anerkjenne at offentlig delfinansiering må til, og det må sikres at offentlig finansierte produkter blir tilgjengelige til en rimelig penge. Her trengs like tydelig språk som i erklæringen fra FNs høynivåmøte om antibiotikaresistens i 2016, som Norge hadde en aktiv rolle i å få på plass.

4. Det er også viktig at erklæringen tallfester et mål for hvor mye penger som må legges på bordet til tuberkulose-behandlingsprogram og hvor mye som trengs til forskning og utvikling.

5. Dertil må det legges en plan for det videre arbeidet. Løfter må følges opp. Det må opprettes et globalt organ som holder landene ansvarlige med et system for jevnlig rapportering. Og allerede nå må det legges opp til et oppfølgingsmøte om fem år.

Disse fem punktene er helt sentrale for å få til et taktskifte i kampen mot tuberkulose. Vi forventer at Bent Høie flyr til New York i september – og tar med seg disse punktene.



[i] O’Neill J, et al. Tackling drug-resistant infections globally: Final report and recommendations. The Review on Antimicrobial Resistance. 2016. https://amr-review.org/sites/default/files/160518_Final%20paper_with%20cover.pdf [besøkt 18 april 2018].

Interessekonflikter: Øyunn Holen har en bistilling ved Folkehelseinstituttet.

Powered by Labrador CMS