Nyheter for deg som jobber i helsevesenet

 
  • DM Pharma
  • Annonsere
  • Kontakt oss
  • Nyhetsbrev
  • RSS
  • Facebook
  • Twitter
  • Ledig jobb
  • Logg inn

VALG AV BEHANDLING: – Det snakkes hele tiden om persontilpasset behandling, men det er jo egentlig tumortilpasset behandling som innføres nå, påpeker onkolog Marit Slaaen Jordhøy. Hun mener at persontilpasset kreftbehandling er mer enn bare biomarkører.

VALG AV BEHANDLING: – Det snakkes hele tiden om persontilpasset behandling, men det er jo egentlig tumortilpasset behandling som innføres nå, påpeker onkolog Marit Slaaen Jordhøy. Hun mener at persontilpasset kreftbehandling er mer enn bare biomarkører. Foto: Privat

Etterlyser mer dokumentasjon av kreftbehandling for eldre

Overlege Marit Slaaen Jordhøy ved Sykehuset Innlandet sier valg av behandling til eldre kreftpasienter er en stor utfordring – og mener noe av problemet kommer av kliniske studier.

Annons:

Under den store kreftkongressen ASCO, ble det nylig presentert data på at standardiserte geriatriske vurderinger forbedret kommunikasjonen og pasientutfallet for eldre pasienter. Også i Norge forsker krefteksperter på denne type problemstillinger.

– Geriatrisk vurdering er en etablert måte for å vurdere eldre pasienters ressurser. Det innebærer en systematisk vurdering av problemer som er hyppig forekommende hos eldre, for eksempel komorbiditet, polyfarmasi, redusert fysisk- og kognitiv funksjon, forklarer overlege Marit Slaaen Jordhøy ved Sykehuset Innlandet.

Jordhøy, som også er professor ved Institutt for klinisk medisin ved Universitetet i Oslo, viser til at en rekke studier av pasienter med andre tilstander enn kreft har vist at bred geriatrisk vurdering gir bedre behandlingsresultater.

– Pasientene får bedre overlevelse og funksjon, forklarer hun.

«Kreft er alderssykdom»
Nylig publiserte Jordhøy og hennes forskningsmiljø en artikkel i British Journal of Cancer om geriatriske vurderinger, og snart starter de opp en studie hvor de skal undersøke effekten av en intervensjon basert på en geriatrisk vurdering.

– Å velge riktig behandling for de eldre pasientene er en av de viktigste utfordringene vi har i onkologien. Eldre er generelt mer sårbare. Vi mangler kunnskap om hvordan aldersrelaterte problemer påvirker forløp og behandling av en kreftsykdom, og etablerte retningslinjer sier lite om hvordan vi skal forholde oss til pasienter som har slike problemer. Avgjørelsene blir derfor veldig ofte opp til den enkelte lege, sier Jordhøy.

Professoren mener utfordringen er at kreft «egentlig er en alderssykdom».

– Omtrent halvparten av dem som får kreft, er over 70 år. Når vi nå har en større aldrende befolkning, blir det også en rask økning i antall eldre med kreft. Dette ser vi av estimater fra Kreftregisteret og Statistisk Sentralbyrå. Vi vil spesielt få en økning av antall kreftpasienter over 75 år, og en enda mer markant økning av pasienter som er 85 år eller eldre.

Problematisk eksklusjon
Jordhøy presiserer at hun mener noe av utfordringen med kunnskapen man har om valg av behandling kommer av spesifikk seleksjon i medikamentstudier.

– I kliniske studier er man interessert i å ha selektive kriterier for å dokumentere effekt hos pasientene. Ofte inkluderes yngre pasienter, med en gjennomsnittsalder rundt 60-65år. Og man ekskluder dem som har funksjonssvikt eller andre lidelser, som er vanlig hos eldre, sier hun.

Jordhøy tror dette fenomenet gjør at man ofte kan se mindre effekt av en behandling i virkeligheten, enn den man har sett i kliniske studier.

– Dette gjør også at vi sitter igjen med resultater fra en sprek befolkning. Og så må vi igjen overføre disse dataene til de eldre pasientene som vi skal behandle. Dette fører til både under- og overbehandling. Eldre kreftpasienter er en heterogen gruppe, med skrøpelige og spreke om hverandre.

Kunnskap om alder?
Forskningsgruppen til Jordhøy forbereder flere kommende studier på eldre kreftpasienter. Fra en større observasjonsstudie, har de til nå publisert en artikkel om å identifisere «frailty» – altså skrøpelighet – ved hjelp av geriatrisk vurdering.

Tanken er at hvis man kan finne pasientene som er skrøpelige, vil man vite hvem av de eldre som må få tilpasset kreftbehandling. Og motsatt, hvem som tåler mer intensiv standard behandling.

Studien, som nylig ble publisert i British Journal of Cancer, viste blant annet at man gjennom en systematisk geriatrisk vurdering gjennomført av sykepleier, kan identifisere skrøpelige eldre kreftpasienter. Pasienter som dårligere prognose enn de andre pasientene, uavhengig av alder, kjønn, kreftdiagnose og stadium.

– Når du er sårbar og tåler mindre, så er risikoen for bivirkninger og svikt under kreftbehandling, større.

– Med en geriatrisk vurdering kan man altså identifisere de sårbare. Det blir lettere å velge riktig behandling, og man kan også iverksette riktige tiltak for å unngå at pasientene svekkes i forløpet av en behandling, sier Jordhøy.

– Vi kan også plukke ut de spreke. Vi vet at eldre underbehandles. Hvis vi kan dokumentere at helsetilstanden er god og at kroppen vil tåle mer, kan vi gi disse pasientene bedre kreftbehandling, sier hun.

Jordhøy forteller at de i studien også ba kreftlegene vurdere om pasienten var skrøpelig, sårbar eller sprek.

– En stor del av de pasientene som utfra en geriatrisk vurdering var skrøpelige og derfor hadde dårligere prognose, ble ikke fanget opp av legens subjektive vurdering. Dette viser at vi som onkologer ikke har nok kunnskap om de aldersrelaterte plagene til pasientene, sier hun.

Starter ny studie
Nå skal forskerne ved Sykehuset Innlandet forske videre på geriatrisk vurdering, og starter i samarbeid med St. Olavs Hospital snart en pilotstudie på effekten av en geriatrisk intervensjon hos eldre som får helbredende, livsforlengende eller symptomlindrende strålebehandling.

Intervensjonen innebærer konkrete tiltak mot de aldersrelaterte plagene til den enkelte pasient. For eksempel forbedret behandling av tilleggssykdommer, systematiske ernæringstiltak, fysisk trening og tilrettelegging av hjemmesituasjonen.

Jordhøy forklarer at de nå har etablert et samarbeid med 41 kommuner i Hedmark og Oppland. Studien skal foregå i et utvalg av disse, samt i Trondheim. Hvor noen av pasientene vil bli randomisert til enten spesifikke tiltak etter geriatrisk vurdering, eller standard kreftbehandling.

Undersøker livskvalitet og funksjon
– Vi vet at geriatriske vurderinger kan predikere overlevelse, toksisitet av medikamentell kreftbehandling og komplikasjoner ved kirurgi. Men det er foreløpig lite dokumentasjon for at en geriatrisk vurdering, etterfulgt av tiltak, gir en gevinst hos kreftpasienter, forklarer Jordhøy, om bakgrunnen for hvorfor de gjør studien.

Hun presiserer imidlertid at hovedutfallene i studien vil være livskvalitet, funksjon og behov for offentlig assistanse – og ikke overlevelse.

– Vi tror at dersom den fysiske funksjonen til pasientene opprettholdes, så blir det mindre behov for offentlig hjelp og hjemmesykepleie. At de eldre pasientene klarer seg selv så lenge som mulig, har avgjørende betydning for pasientene, deres livskvalitet og for deres pårørende. Det er også sentralt og viktig i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

Kommentarer

Kommentarfunksjonen er stengt i juli.

Nyheter fra startsiden

Fastlegeoppgjøret

– Useriøst av Høie

Brudd i forhandlingene om normaltariffen

KS oppfordrer kommunene til dialog med fastlegene2

Seksuelle minoriteter

WHO friskmelder fetisjister

Nyhetsbrev

Vil du abonnere på vårt nyhetsbrev?

Klikk her!