PROBLEMATISK: Én av tre forskere mener det er ganske problematisk å godta, bestemme eller tildel forfatterskap annet enn vesentlig bidrag til et vitenskapelig arbeid. Illustrasjonsfoto: Colourbox Foto:

Medisinere strengest på forskningsetikk

En landsomfattende undersøkelse blant forskere avdekker forbedringsområder innen forskningsetikk og forskjeller mellom fagdisiplinene.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Hvor alvorlig er det å endre studiedesign, metode eller resultater etter press fra interessenter eller finansieringskilder? Hvor alvorlig er det å unnlate å varsle om alvorlige brudd på forskningsetiske retningslinjer?

Dette er spørsmål som over 7.000 forskere i Norge har svart på. Gjennomgående gir forskere innen medisin aller høyest skår for hvor alvorlige de mener dette er.

Også på spørsmål som hvor alvorlig det er å gi inntrykk av å ha oppsøkt en kilde gjennom å kopiere andres kildehenvisninger eller å bruke forskningsdata hvor eierskapet er omstridt, skårer medisinske forskere aller høyest.

Delrapport
Dette fremgår av den første delrapporten fra arbeidsgruppen i forskningsprosjektet Research Integrity in Norway (RINO), som har kartlagt etikk og integritet blant forskere i Norge innen flere fagdisipliner.

Innen den medisinske disiplinenhar forskerne gitt aller høyest skår, 3,73 i gjennomsnitt, på en skala fra 1-4, der 4 er mest alvorlig, på hvor problematisk de mener det er å forandre studiedesign, metode eller resultater etter press fra interessenter eller finansieringskilder. 

Forskjellene mellom de ulike fagområdene er imidlertid ikke veldig store, og svarene viser ifølge rapporten større variasjoner innenfor hvert enkelt fagområde.

For dårlig opplæring
I rapporten påpekes at et stort antall respondenter ikke har deltatt i opplæring i forskningsetikk.

Ifølge loven har forskningsinstitusjoner ansvar for opplæring i forskningsetikk. Undersøkelsen viser derimot at 36,8 prosent aldri har fått opplæring og færre enn 24 prosent har fått opplæring i én dag eller mindre.

Undersøkelsen viser også at mange ikke har god nok kjennskap til hvordan melde fra om antatt vitenskapelig uredelighet. Hele fire av ti har ingen kjennskap til hvilke rutiner som gjelder for dette, og drøyt halvparten sier de har noe kunnskap om rutinene.

Salamisering
Forfalskning av data, fabrikkering av data og plagiering rangeres som de meste alvorlige av de 12 forskningsetiske problemstillingene som undersøkelsen stiller spørsmål om.

Som nummer to følger å nekte forfatterskap til tross for vesentlig bidrag.

Tre variabler får gjennomsnittlig skår på rundt 3,5: å unnlate å informere om begrensninger/usikkerhet, å forandre design, metode eller resultater etter press, samt å unnlate å varsle.

Forskere generelt angir det som minst problematisk å kopiere kildehenvisninger, å inkludere irrelevante kildehenvisninger for å øke siteringsfrekvens samt å dele opp (salamisere) forskningsresultater.

Over 30 prosent mener dette er litt problematisk. Noe over 43 prosent synes dette er ganske problematisk, og 21 prosent svarer at dette er svært problematisk. Samtidig svarer nesten 92 prosent at de aldri har gjort dette selv.

Én av tre mener det er ganske problematisk å godta, bestemme eller tildel forfatterskap annet enn vesentlig bidrag til et vitenskapelig arbeid. Nær 52 prosent mener det er svært problematisk.

Undersøkelsen omfatter spørreskjema sendt ut i januar til mars i år til 31.206 forskere, hvorav 7.291 har besvart alle spørsmål.

Powered by Labrador CMS