På tide å avlive mytene

Innlegg: Alexander Lundgreen Flottorp, fagpolitisk rådgiver i Psykologiforbundet

10. JANUAR 2017 klagde jeg norske myndigheter inn til EØS-tilsynet ESA for traktatbrudd i ELTE-saken. Nylig bekjentgjorde ESA sine foreløpige konklusjoner i saken. Det er på tide å ta et oppgjør med mytene som har blitt spredd.

Jeg vil anbefale alle med interesse i saken om å lese ESAs 34 siders lange formelle åpningsbrev til Norge.

ESA går svært grundig til verks. Klageanførsler som Helsedirektoratet og Helseklage simpelthen har oversett og latt være å svare på, blir av ESA undersøkt på detaljnivå.

KNUSENDE KRITIKK. ESAs konklusjoner er knusende. Helsedirektoratet og Helseklage har ikke bare brutt yrkeskvalifikasjonsdirektivet (2005/36), men også tjenestedirektivet (2006/123) samt EØS-avtalens bestemmelser om fri bevegelighet for arbeidstakere og om etableringsfrihet.

Alle argumentene norske helsemyndigheter har brukt for å nekte ELTE-psykologene lisens, blir systematisk gått gjennom i detalj – og plukket fra hverandre. Det ene argumentet etter det andre: Konklusjonene er at kandidatene hele tiden hadde de kvalifikasjonene som skulle til for å innvilges lisens etter lovverket, at forvaltningen har brukt langt mer tid på å behandle sakene enn det de har lov til, og at Norge ikke har på plass et system hvor man kan klage på lang saksbehandlingstid, slik det kreves av land bundet av EØS-avtalen.

SAMME YRKE. Dette er ikke særlig tillitvekkende – og må få konsekvenser. For hvordan kan vi være trygge på at både rettssikkerheten og pasientsikkerheten ivaretas av helsemyndighetene, når de tilsynelatende ikke kjenner godt nok til regelverkene de skal håndheve? Det må en opprydding til i autorisasjonsavdelingen til Helsedirektoratet. De bør lese ESAs åpningsbrev nøye, for der redegjøres det grundig for hvordan lovverket skal forstås.

Men over til mytene som er spredd i ELTE-saken. Helsemyndighetene har ved en rekke anledninger hevdet at det ungarske psykologyrket er et annet yrke enn det norske. ESA har tatt en grundig gjennomgang av både det ungarske og det norske yrket. ESA konkluderer med at det uten tvil er snakk om samme yrke innenfor direktivets definisjon av «samme yrke». Konsekvensen blir da at kandidatene har EØS-rettigheter i saken.

FLERE MYTER. Det har blitt hevdet at man i Ungarn ikke kan jobbe selvstendig som psykolog. ESA viser til ungarsk lovtekst som er klar på at man kan jobbe selvstendig som psykolog i det ungarske helsevesenet – og at kravet om at en spesialist er øverste ansvarlige på institusjoner, er en formalitet. Videre dokumenterer ESA at man har lignende krav i Norge.

Det er altså ingen vesentlig forskjell i selvstendighetsgraden i psykologers arbeid mellom Norge og Ungarn. Om det så hadde vært det, er EØS-reglene uansett designet for å overkomme den type forskjeller ved at hjemstatene, i dette tilfellet Norge, kan ilegge kompenseringstiltak i stedet for å avslå søknader.

SIKKERHETEN. Norske myndigheter har argumentert med pasientsikkerhet når de skal forklare hvorfor ELTE-utdannede ikke kan få lisens.

ESA kommer frem til at Norge ikke har klart å finne et eneste bevis for at ELTE-utdannede på noen måte skulle utgjøre en fare for pasientsikkerhet. Snarere tvert imot, kom ESA frem til at det fantes beviser på det motsatte.

Norske myndigheter og fagforeningen har ukritisk slengt om seg med disse alvorlige påstandene. Etter ESAs konklusjoner må dette nå være å anse som en avlivet myte.

MISTENKELIGGJØRINGEN. I forlengelse av dette stiller ESA seg kritisk til at Helsedirektoratet har brukt mediene til å kommunisere at de med utdanningen ikke har gode nok kvalifikasjoner, og hvilke konsekvenser dette kan få for videre yrkeskarriere. ESA viser til at EØS-reglene er til nettopp for å unngå den slags mistenkeliggjøring.

Når det nå slås fast at de med psykologutdanning fra ELTE faktisk har kvalifikasjonene som skal til for å få lisens etter lovverket, bør Helsedirektoratet ta til seg ESAs kritikk.

REVERSER KRAVENE! Jeg håper inderlig at statsråd Bent Høie tenker på at denne saken dreier seg om mennesker. ESA har gjort en solid jobb. Om departementet nå stikker hodet i sanden slik at saken ender i EFTA-domstolen, blir det bare tapere i denne saken.

Skjær igjennom nå, Høie – og sørg for at norsk praksis på autorisasjonsområdet lever opp til kravene i internasjonalt regelverk ved å reversere den til slik den var før 2016!

Oppgitte interessekonflikter: Artikkelforfatteren er tidligere ELTE student