Tar våre politikere folkehelsa på alvor?

Spørsmålet er i hvilken grad samfunnet legger til rette for kronisk friske mennesker? Eller er økonomiske interesser fra storindustrien viktigst? Jeg forventer at politikerne tar stilling til dette valget.

Publisert

Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.

Kronikk: Tor Strømsnes, helse-coach ved Senter for livsstilsmedisin

DET ER ET under hvor tilpasset vi er den planeten vi lever på. Tilfeldigvis har planeten Jorden akkurat rett oksygenmengde i lufta til at vi kan ha effektiv forbrenning av mat. Den gir oss rent vann som vi trenger for væskebalanse. Maten som jorden produserer, har akkurat de næringsstoffene vi trenger, som vitaminer, fettsyrer, mineraler og aminosyrer. Mineraler kommer fra jordsmonnet der plantene vokser.

CO2-gassen vi puster fra energiproduksjonen, blir gjenbrukt av plantene som produserer oksygen for oss tilbake. Energien fra sola setter i gang D-vitaminproduksjonen som vi trenger. Tar vi av oss skoene, får vi jording fra bakken som tilfører kroppen antioksidanter. Gjennom dagslys og mørke justeres hormonproduksjon og døgnrytme. Vi restituerer oss om natten tilpasset lengden på tiden det er mørkt.

I tillegg gir naturen oss mange legende urter og planter som kan hjelpe oss hvis vi blir syke.

GENETISK KODING. Tyngdekraften til jorden gir akkurat nok belastning på kroppen til at celler og benvev blir stimulert når vi beveger oss. Slik holder naturen skjelettet vårt sterkt og intakt på en naturlig måte.

Kulde og faste trigger immunforsvar og overlevelsesgener. Det gjør oss sterkere og mer robuste. Cellene våre har utallige mekanismer for beskyttelse, forsvar, reparasjon og utskiftning. Vi er genetisk kodet til å være friske.

Vi har et innebygget avgiftingssystem som renser kroppen. Dessverre ble det designet til langt mindre grad av miljøgifter enn vi har i dag. Hva det gir av konsekvenser, vet vi lite om.

For å overleve farer, har vi fått tildelt en stressrespons der ekstra hormoner blir utskilt når noe som kan true overlevelsen i naturen, kommer.

SPESIALDESIGNET? Er alt dette bare tilfeldigheter? Eller kommer det som en konsekvens av at vi er et produkt av naturen? Tilpasset alle forutsetningene den gir oss? Fordi vi er født av og inn i et miljø vi er ment å være en del av?

Hva om vi er spesialdesignet til å være i et miljø som gir oss alt vi trenger for å være friske og ha det bra. Der vi har det best om vi spiller på lag med det miljøet, og tilfører kroppen det den trenger ut fra hva den er ment å skulle ha.

Jeg er overbevist om at det er sånn, og at det er en grunn til at livsstilsykdommer dominerer når det gjelder kroniske helseplager. Jeg tror også at vi tåler en del «avvik» på forutsetningene som moder jord gir oss. Samtidig som det er en grense for hvor mye og hvor lenge vi tåler avviket. Kroppen vil på et tidspunkt bruke opp tilpassingsevnen og symptomene kommer.

TILRETTELEGGING. Kroniske livsstilsykdommer og helseplager kan ikke behandles. Det er ingenting som peker i den retningen, om vi analyserer folkehelsa og tiltak så langt. Symptomer kan dempes, men årsaken jobber videre i bakgrunnen. Vi blir gradvis sykere og trenger mer og mer medikamenter. Vi lever lenger, men med dårlig livskvalitet.

Det burde være opplagt så langt hva som er løsningen på problemet. Kom tilbake til utgangspunktet så langt det er mulig. Spill på lag med vår innebygde genkoding. Støtt opp under de forutsetningene som naturen har tilpasset oss.

TI FORUTSETNINGER. Det kan bety å legge til rette for ti forutsetninger:

• Ren næringsrik mat, minst mulig bearbeidet.
• Minst mulig miljøgifter.
• Døgnrytme i takt med vår innebygde klokke.
• Rent vann.
• Tilstrekkelig med sol.
• Mer eksponering for kulde og faste, sunt stress for kroppen.
• Minst syv timer med god søvn.
• Bakkekontakt med moder jord uten sko på bena litt oftere
• Utfordre tyngdekraften oftere med å ikke sitte for lenge om gangen; løft noe tungt!
• Trivsel, der stressresponsen bare unntaksvis blir aktivert.

TA VALGET, POLITIKERE! Uten fnugg av bevis vil jeg påstå at disse tiltakene ville ha rettet opp den største mengden av livsstilsykdommer som vi har i dag: Med en viss støtte i medisinsk litteratur som peker i samme retning – nemlig at løsningen på kroniske sykdommer ligger i livsstilen. Spesielt på store faktorer som mat, søvn, døgnrytme og kronisk stress.

Det store spørsmålet er da i hvilken grad samfunnet legger til rette for kronisk friske mennesker? Eller om økonomiske interesser fra storindustrien er det viktigste. Det er et valg jeg forventer at politikerne tar stilling til i fremtiden.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Kronikk og debatt, Dagens Medisin 12/2018

Powered by Labrador CMS